Syv råd til deg som vil være din egen psykolog.

Selvhjelpsteknikker virker best når du bruker dem sammen med noen.

“Hjelper selvhjelps-teknikker?” var spørsmålet jeg fikk fra en gammel venn forleden. Han lå etter med treningen.

Under Corona-epedemien hadde han hatt hjemmekontor. Da hadde han mulighet til å får gjort alt det han ellers ikke fikk tid til. I stedet hadde han brukt mesteparten av tiden til slappe av med god mat og drikke. Nå angret han. Han skulle skjerpe seg, men som han sa:

“Det var bare så utrooolig deilig å gi f…”.

Hjelper selvhjelp?

Det er ikke første gang jeg har fått spørsmålet. Det er nemlig mange som spør. Noen vil ha tips til hvordan de kan overvinne sine indre demoner. Andre spør av “ren nysgjerrighet”, ifølge dem selv. Og så har vi dem som avviser selvhjelp som “noe tull” og de spør “rent retorisk”.

Det kommer an på hvem som spør.

Svaret jeg ga min venn, var like diffust som en dårlig selvhjelpsbok. Hvorvidt selvhjelp hjelper, kommer an på hvem som spør, og hva de de trenger hjelp til, sa jeg.

Jeg kunne vært mer konkret, men da måtte jeg visst hva han ville ha hjelp til. Hvis noen f.eks. spurte hvordan de kunne bli bedre likt, ville jeg svart følgende:

Hvis du for ønsker å bli bedre likt, så kan du prøve dette:

Vær hyggelig med dem du møter.

Husk, og bruk navnet deres.

Still spørsmål som handler om dem.

Vær interessert i hva de gjør og hvordan de har det.

Dette er tips som garantert virker, men det var nok ikke denne type selvhjelp du tenkte på.

Selv-hjelps-listen.

Faktisk er det ingen som har spurt om hva som skal til for å bli godt likt. Det er seks tema som går igjen når noen ønsker hjelp til selvhjelp. Slik ser selv-hjelps-listen ut:

Prokrastinering.
Nå målene mine.
Stressmestring.
Dårlig selvtillit eller selvfølelse.
Stå opp for meg selv.
Sinnemestring.

De populære selvhjelps-temaene handler ikke om ditt forhold til andre. De handler om din egen kamp mot deg selv. Selvkontroll, altså.

Det handler om selvkontroll.

Du tenker kanskje at hvis du får kontroll på seg selv, kommer deg dit du vil og skaffer deg det du ønsker, så vil folk respektere deg uansett.

Om du ikke blir likt, så blir du i alle fall beundret.

Å kvitte seg med problemene som er beskrevet i selv-hjelps-listen, er imidlertid langt mer krevende enn å “bli bedre likt”.

Selv-hjelps-listen handler nemlig om din egen kamp mot deg selv. Den kampen er det få som vinner.

Den østeriske psykoanalytikeren Sigmund Freud (1856 - 1939) var særlig opptatt av menneskets indre konflikter. Kampen du fører mot deg selv er i følge Freud Ids kamp mot Super-Ego.

Kampen mot deg selv.

Den Østeriske psykologen Sigmund Freud (1856 - 1939) beskrev kampen mellom våre ulike ønsker og behov, bedre enn noen annen. [Selvhjelp] — Den Østeriske psykologen Sigmund Freud (1856 - 1939) beskrev kampen mellom våre ulike ønsker og behov.

Grunnleggeren av psykoterapien, den østeriske psykoanalytikeren Sigmund Freud, ville sagt at den motstanden du opplever når du prøver å gjøre det som er fornuftig, skyldes IDs kamp mot Superego. Med det mente han at Lystene er i konstant konflikt med Samvittigheten.

Når du utsetter å gjøre det du synes du burde gjøre, så får du dårlig samvittighet. Du skjemmes over at du lar langsiktige gleder vike for kortsiktig nytelse.

Freud sa at samvittigheten er et resultat av de kravene som stilles til oss mens vi er barn. For å kunne inngå i det sosiale fellesskapet må vi legge bånd på lystene.

De ytre kravene flytter inn.

Etter hvert blir de ytre kravene en integrert del av oss selv. Denne delen kaller vi samvittigheten.

Med samvittigheten blir kampen mellom indre lyster og ytre krave, til en indre kamp mellom to psykiske instanser.

Freud kalte de to instansene ID (representerer lystene) og Super-Ego (representerer samvittigheten). Super-Ego er samfunnets representant i vår egen psyke.

Konflikten mellom Id og Superego.

For å mekle i den indre konflikten mellom Id og Super-Ego, introduserte Freud en tredje instans, Ego. Ego representerer fornuften.

Han sa videre at psykologisk modenhet krever at Ego håndterer konflikten mellom Id (lystene) og Superego (samvittigheten) på en balansert måte. Hvis ikke vil en av de to andre instansene bli for dominerende. Den som domineres av Id vil drukne i livets gleder, mens den som lar Superego styre, blir så tynget av samvittighet at alle gleder blir borte.

Med Freud sin beskrivelse i minne, kan vi konkludere med at hvis du skal overvinne alle nevrosene i selv-hjelps-listen, så må fornuften vinne over lystene.

Henger du fortsatt med?

Da kan du tenke over dette spørsmålet:

Kjenner du en eneste person,

som har overvunnet lystene

med fornuften?

Alt unntatt fristelser…

Noe av utfordringen med å “bli flinkere til å få gjort ting” eller “ta mer fornuftige valg” handler om å motstå fristelser, altså å overvinne lystene. Jeg har aldri møtt noen som har nådd sine mål med å nedkjempe lystene med fornuften.

Det er mange som har imponert med sin disiplin og målrettethet, men ingen av dem lå i krig med seg selv.

Det finnes nok unntak som jeg ikke har møtt. “Fornuftens stemme er svak,” i følge Freud, “men den vinner til slutt.” Problemet er at når slaget mot lystene er vunnet, er det sannsynligvis slutt på mulighetene. Det finnes likevel håp.

Det finnes håp.

Det går an å hjelpe seg selv, særlig hvis man skaffer seg litt hjelp utenfra. Disse tipsene virker:

Har du en tendens til å utsette viktige gjøremål vil det nesten alltid lønne seg å gjøre dem sammen med noen.
Dersom du strever med å målene dine, vil det nesten alltid hjelpe å komme seg inn i et miljø med likesinnede.
Beste medisin mot stress er å være sammen med personer som man kan slappe av sammen med.
Selvtillit kommer når du mestrer noe. Selvfølelsen kommer når du og en annen person forstår og respekterer hverandre.
Selvhevdelsen blir lettere hvis du ikke var så redd for å ikke bli likt.
Gi deg selv litt bedre tid, så blir lunten lengre.