Minnesota Multiphasic Personality Inventory-2.

MMPI-2

Minnesota 1941.

Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI) var opprinnelig konstruert for å diagnostisere psykiske lidelser. Den ble utviklet av James Hathaway & J. Charnley McKinley ved University of Minnesota. Utprøvingen foregikk på inneliggende pasienter ved en psykiatrisk sykehus i Minnesota. Testen var uendret fra 1941 og frem til 2002, da den kom i versjon to som kalles MMPI-2.

Psykologiske og fysiske symptomer.

MMPI-2 inneholder skalaer både for fysiske og psykologiske symptomer, psykologisk forsvar, evne til å håndtere motgang, lidelsestrykk, holdning til seg selv og andre mennesker og energi. Den er ikke en tradisjonell personlighetstest, men en kartlegging av psykologiske ressurser, symptomer og mestringsevne.

Mest brukte verktøy for psykologisk fungering.

MMPI-2 er det mest brukte og utprøvde verktøyet innen psykisk helsevern. Den brukes for for å utrede ulike sider ved en persons fungering og består av 567 spørsmål eller utsagn, som respondenten skal ta stilling til på en rett/galt skala. Feks. besvarer man utsagnet «jeg er stort sett i godt humør» som rett hvis man kjenner seg igjen, og galt hvis man ikke kjenner seg igjen.

Testen ble opprinnelig utviklet på slutten av 1930-tallet, og kom i ny versjon i 2002. Målet var å forbedre målepresisjon og relevans. MMPI-2 består av 567 sanne falske spørsmål og tar omtrent 60 til 90 minutter å fullføre, mens MMPI-2-RF har 338 sanne falske spørsmål, tar 35 til 50 minutter å fullføre.

Bruksområder.

MMPI blir først og fremst brukt av psykisk helsepersonell til å vurdere og diagnostisere psykisk lidelse, men den brukes også utenfor klinikken, f.eks. i rettspsykiatri og personalseleksjon. Den brukes som screeninginstrument for visse yrker, spesielt høyrisikojobber. Det brukes også til å evaluere effektiviteten av behandlingsprogrammer, inkludert rusprogrammer.

Revisjoner.

I årene etter at testen først ble publisert, begynte klinikere og forskere å stille spørsmål ved nøyaktigheten av MMPI. Kritikere påpekte at den opprinnelige prøvegruppen var utilstrekkelig. Andre hevdet at resultatene indikerte mulige feilkilder, mens andre følte at testen i seg selv inneholdt diskriminerende spørsmål/utsagn. Som følge av kritikken ble MMPI revidert på slutten 1980-tallet. Mange spørsmål ble fjernet eller omformulert mens en rekke nye spørsmål ble lagt til. I tillegg ble nye validitetsskalaer innlemmet i den reviderte testen.

MMPI-2 kom i 1989.

Den reviderte utgaven av testen ble utgitt i 1989 som MMPI-2. Testen ble revidert på nytt i 2001 og oppdateringer i 2003 og 2009. Den nyeste utgaven av testen, utgitt i 2008, er kjent som Minnesota Multiphasic Personality Inventory-2-Restructured Form (MMPI-2-RF), et alternativ til MMPI-2. MMPI-2 brukes imidlertid fortsatt oftere enn MMPI-2-RF.

Alternative versjoner

Det er også en MMPI, utgitt i 1992, som er rettet mot ungdom i alderen 14 til 18 år kalt MMPI-A. Med 478 spørsmål tar det omtrent en time å fullføre. I 2016 ble Minnesota Multiphasic Personality Inventory-Adolescent-Restructured Form (MMPI-A-RFpublisert. Som MMPI-2-RF, er det kortere, med bare 241 spørsmål som tar 25 til 45 minutter å svare.

Administrering

MMPI-2 inneholder 567 testledd og tar omtrent 60 til 90 minutter å fullføre. MMPI-2-RF inneholder 338 spørsmål og tar rundt 35 til 50 minutter å fullføre.

MMPI skal administreres, scores og tolkes av en psykolog som har fått opplæring i bruk av testen. Den skal også brukes sammen med annen informasjon. En diagnose bør aldri gjøres utelukkende på resultatene av MMPI.

MMPI kan også administreres på Web. Både MMPI-2 og MMPI-2-RF er laget for personer som er 18 år eller eldre. Testen kan scores for hånd eller av en datamaskin, men resultatene bør alltid tolkes av en kvalifisert helsepersonell som har hatt omfattende opplæring i MMPI tolkning.

Kliniske skalaer

MMPI-2 og MMPI-A har 10 kliniske skalaer som brukes til å indikere forskjellige psykologiske tilstander, selv om MMPI-2-RF og MMPI-A-RF bruker forskjellige skalaer. Til tross for navnene gitt til hver skala, er de ikke et rent mål siden mange forhold har overlappende symptomer. På grunn av dette refererer de fleste psykologer bare til hver skala etter nummer.

De kliniske skalaene er:

Skala 1 – Hypokondriasis:

Denne skalaen ble utformet for å vurdere en nevrotisk bekymring over kroppslig funksjon. Elementene på denne skalaen gjelder fysiske symptomer og velvære. Det ble opprinnelig utviklet for å identifisere personer som viser symptomene på hypokondrier, eller en tendens til å tro at man har en udiagnostisert medisinsk tilstand.

Skala 2 – Depresjon:

Denne skalaen ble opprinnelig designet for å identifisere depresjon– preget avdårlig moral, mangel på håp i fremtiden og generell misnøye med ens egen livssituasjon. Svært høy score kan indikere depresjon, mens moderat score har en tendens til å avsløre en generell misnøye med ens liv.

Skala 3 – Hysteri:

Tredje skala ble opprinnelig designet for å identifisere de som viser hysteri eller fysiske klager i stressende situasjoner. De som er godt utdannet og av en høy sosial klasse har en tendens til å score høyere på denne skalaen. Kvinner har også en tendens til å score høyere enn menn på denne skalaen.

Skala 4 – Psykopatisk avvik:

Opprinnelig utviklet for å identifisere psykopatiske individer, måler denne skalaen sosial avvik, mangel på aksept av autoritet og amoralitet (en ignorering av moral). Denne skalaen kan betraktes som et mål på ulydighet og antisosial atferd. Toppscorere har en tendens til å være mer opprørske, mens lave skårer er mer akseptere autoritet. Til tross for navnet på denne skalaen, er høye skårer vanligvis diagnostisert med en personlighetsforstyrrelse i stedet for en psykotisk lidelse.

Skala 5 – Maskulinitet-femininitet:

Denne skalaen ble designet av de opprinnelige forfatterne for å identifisere det de refererte til som homoseksuelle tendenser, som det i stor grad var ineffektivt. I dag brukes den til å vurdere hvor mye eller hvor lite en person identifiserer hvor stivt en person identifiserer seg med stereotypiske mannlige og kvinnelige kjønnsroller.

Skala 6 - Paranoia:

Denne skalaen ble opprinnelig utviklet for å identifisere personer med paranoide symptomer som mistenksomhet, følelser av forfølgelse, grandiose selvkonsepter, overdreven følsomhet og stive holdninger. De som scorer høyt på denne skalaen har en tendens til å ha paranoide eller psykotiske symptomer.

Skala 7 - Psychasthenia:

Denne diagnostiske etiketten brukes ikke lenger i dag, og symptomene som er beskrevet på denne skalaen, reflekterer mer angst, depresjon og obsessiv-kompulsiv lidelse. Denne skalaen ble opprinnelig brukt til å måle overdreven tvil, tvang, besettelser og urimelig frykt.

Skala 8 – Schizofreni:

Denne skalaen ble opprinnelig utviklet for å identifisere personer med schizofreni. Det gjenspeiler et bredt spekter av områder, inkludert bisarre tankeprosesser og særegne oppfatninger, sosial fremmedgjøring, dårlige familiære forhold, vanskeligheter i konsentrasjon og impulskontroll, mangel på dype interesser, forstyrrende spørsmål om egenverd og selvidentitet og seksuelle vanskeligheter. Det kan vise potensiell rusmisbruk, følelsesmessig eller sosial fremmedgjøring, eksentrisiteter og en begrenset interesse for andre mennesker.

Skala 9-Hypomania:

Denne skalaen ble utviklet for å identifisere egenskapene til hypomani som forhøyet humør, hallusinasjoner, stormannsgalskap, vrangforestillinger, akselerert tale og motorisk aktivitet, irritabilitet, tankevandring og korte perioder med depresjon.

Skala 0 – Sosial introversjon:

Denne skalaen ble utviklet senere enn de andre ni skalaene. Den er designet for å vurdere en persons skyhet og tendens til å trekke seg fra sosiale kontakter og ansvar.

Validitetsskalaer

Siden psykologiske tester baseres på selvbeskrivelser, kan vi ikke være sikre på om den som testes har vært ærlig. Noen pasienter overrapporterer, altså overdriver sine plager, mens andre underrapporterer. Andre ganger kan testen være utfylt uten at den som testes har lest oppgavene ordentlig.

Validitetsskalaene kan vise hvor nøyaktig testen er, samt i hvilken grad svarene kan ha blitt forvrengt.

L-skalaen: Opprinnelig basert på pasienter som fremstiller seg selv som "uvanlig dydige" og uvanlig mange sosialt ønskverdige egenskaper. Folk som scorer høyt på denne skalaen bevisst prøver å presentere seg på den mest positive måten mulig, avviser mangler eller ugunstige egenskaper.

F-skalaen: Denne skalaen brukes til å oppdage forsøk på overrapportering. De som scorer høyt på denne skalaen, fremstiller seg selv med uvanlig mange alvorlige symptomer.
K-Skalaen: Noen ganger referert til som "defensivitet skala," denne skalaen er en mer effektiv og mindre åpenbar måte å oppdage forsøk på å presentere seg på best mulig måte ved underrapportering. Skårer du høyt på denne har du fremstilt deg som en person uten aggresive eller fiendtlige impulser.

? Skala: Viser antall ubesvarte spørsmål. Ved mer enn 30 ubesvarte spørsmål regnes testen som ugyldig.

The True Response Inconsistency Scale (TRIN) ble utviklet for å oppdage personer som bruker fiksert svarstil. Dvs at man har en tendens til å svare på en måte uavhengig av spørsmål. For eksempel å merke ti utsagn "korrekt", de neste ti som "galt", og så videre.

VRIN-skala: Variabel responsinkonsekvensskalaen (VRIN) er en annen metode utviklet for å oppdage inkonsekvente, tilfeldige svar.

Hvis du har blitt bedt om å ta MMPI, er det ikke noe du trenger å forberede. I stedet, kan du gjøre deg klar til å besvare på spørsmålene så ærlig som mulig. Hvis du lurer på noe, bør du få muligheten til å spørre på forhånd.