Tips & Triks.
Sinnemestring.
Vi trenger aggresjon for å få energi til å møte motstand, men for noen er aggresjonen destruktiv.
Vi blir alle sinte fra tid til annen. Ikke noe galt med det, aggresjon kan være en god følelse. Den gir energi og er kroppens signal om at vi behandles med mangel på respekt, at vi blir utnyttet eller at vi utsettes for urettferdig behandling. I en gruppe kan aggresjon motivere til at man organiserer seg og kjemper for en bedre verden. Så lenge aggresjon er avgrenset til konkrete hendelser og den får et “akseptabelt” utløp så er den en sentral overlevelses-mekanisme. Den som mangler agressive impulser, kan lett bli overkjørt utnyttet.
Det er imidlertid ikke alle som opplever aggresjon på samme måte. Noen har lettere for å føle seg tråkket på, mens andre ikke blir sinte før det er gått for langt. Hvis du bærer på mange vonde minner, kan trivielle hendelser føre til at du eksploderer fordi de vonde minnene vekkes til live, og den som strever med å kontrollere sinnet sitt, kommer lett på kant med venner, kolleger eller familiemedlemmer. I verste fall blir man ensom fordi folk rundt en ikke forstår “hva som er galt”.
Intenst og langvarig sinne kan lede til risikoatferd, rusmisbruk, vold og til at man kommer på kant med loven. De fysiske følgene av høyt aggresjonsnivå er økt hjertefrekvens, hjertebank, svette, skjelving og stress som fører til hjerte/karlidelser og økt blodtrykk. Sinne som ikke er rettet mot noe bestemt tar også energi, fører til redusert oppmerksomhet og konsentrasjon. Sinne som ikke er rettet mot noe b estemt, er ubehagelig og sjansen for økt irritabilitet og aggresjon øker med stressnivået.
Er man sintere i storbyen?
Marita bruktbutikk på Grünerløkka harholdt til i hjørnelokalet nederst i Markveien siden 1994. Her sitter 25 års historie i veggene. Mange er triste og sinte nå, sier K Håland, mens han viser frem gjesteboken. Sitatet er fra Dagsavisens reportasje om nedleggelsen av nok en bruktbutikk på Løkka. Oslos borgere finne seg i at byen stadig kvernes i stykker, og mange kjenner ikke igjen den byen som vokser opp fra ruinene. Ikke rart at noen freser når gamle institusjoner går dukken.
Men er Osloborgere sintere enn resten av landet? En selverklært bygdetulling som kaller seg H Blåfjelldal skriver på bloggen sin at etter tre dager på seminar i tigerstaden, har hun opplevd byen både som bilist og som fotgjenger. Hun er overrasket over “kor sure og sinte folk i Oslo er. Dei er faktisk så sure og sinte at eg har fått lyst til å både hytte og banne attende. Truleg oppdaga eg ikkje dette då eg sjølv budde i Oslo - for eg var då sur sjølv.” Hun oppsummerer turen i tre punkter: folk tuter i når de kjører bil, de er generelt sure og de hytter med nevene. Hun reagerer særlig på tutingen. “Folk er jævlig utålmodige i denne byen og dei tutar for alt. Viss du ikkje er i gang etter eit sekund i eit lyskryss når det blir grønt. Viss du ikkje heilt veit kor du skal. Folk tutar i hytt og vær. Og det er slik aggresiv tuting. Det er ikkje berre eit lite advarseltut - neidå; dei held tuteknappen inne i fleire minutt, så du berre ser for deg korleis dei bannar og svertar, der dei sit i dei fine bilane sine og skal rekke tennistrening eller spa.”
Etter å ha bodd her siden jeg kom til Oslo fra Bergen i 1997, har jeg ennå til gode å se noen hytte med neven. Dessverre. Det hadde mest av alt gitt meg en følelse av å være tilbake til det glade 80-tallet, da det fortsatt fantes gjenlevende fra tiden da man hyttet på dem man var sinte på. Tuting forekommer, men jeg lurer på om Blåfjelldal var tynget av provinsiell sjalusi over hvor mye som skjer her i Tigerstaden, mens hun slukøret tråklet seg gjennom ettermiddags-trafikken.
Rett skal imidlertid være rett. Livet i storbyen har en del sider som kan gjøre folk lettere irritable fra tid til annen. Ikke bare når de ligger bak en forfjamset bygdetulling i rundkjøringen på Carl Berner, men tempoet gjør oss litt mindre overbærende når ting ikke går på skinner.
Tips & Tricks
Et hektisk liv forkorter lunten.
Hektiske omgivelser utsetter deg oftere for provokasjoner. Mye å gjøre, stort press, mange krav, komplisert livsstil, trengsel på bussen, kø på veien, på do, i lunsjen og foran kaffeautomaten. Alt dette er faktorer som kan gi oss kortere lunte. Økonomisk stress, at man alltid er på etterskudd, at man skal måle seg med naboen eller kollegaen gjør ikke saken bedre. Etter en hektisk dag der du har løpt fra møte til møte med telefonen på øret og sittet to timer i kø, så skal det ikke mer enn en uforskammet kassadame til før du eksploderer.
Begrensede ressurser.
Vi har rett og slett ikke ubegrensede ressurser, så når stresset spiser opp kapasitet og mestringsevne, er vi mer utsatt for å fyre oss selv opp. Høye lyder er en annen stressfaktor som kan utløse aggresjon. Det viser seg at i overbefolkede områder, kan eksponering for høy støy lamme evnen til å takle stress og gjøre oss til tikkende bomber. Med andre ord: det moderne livet byr på mange krenkelser og utfordringer, hvis vi ikke lærer å begrense oss. Det er imidlertid mulig å redusere aggresjonsnivået med noen enkle grep. Her kommer noen tips til som du kan ta med deg når det koker som verst.
Er sinne et problem for deg eller noen du kjenner?
Ta kontakt på 93417625 eller send en epost.
Selvhjelpstips.
Løs problemet – Kanaliser all den energien som finnes i sinnet, inn i noe konstruktivt. Minn deg selv om at sinne ikke løser noe, og bare gjør ting verre. Det er kanskje åpenbart, men problemløsning er i alle fall dokumentert effektivt i arbeid med sinneproblemer. Problemer har en tendens til å vokse når vi ikke tar tak i dem. Når vi er sinte, er vi lite løsningsorientert. I stedet kan det gjøre saken verre, skape konflikter og gjøre oss mer stresset.
Lær deg å slappe av. Fokuser på å puste dypt og langsomt, mens du forestiller deg avslappende og behagelige bilder og stemninger. Det kan gi deg rom til å tenke deg om før sinnet løper av med deg. Når du gjør denne øvelsen, skrur du på en måte ned temperaturen på systemet ditt og det blir rett og slett vanskelig å være sint. Grunnen er at det ikke er mulig å være både avslappet og sint på samme tid. Begynn med å finne frem noen behagelige indre stemninger mens du er alene og har god tid. Neste gang du kommer i en situasjon der du kjenner at trykket øker, skal du hente frem denne stemningen, trekke pusten dypt, holde den i 4-7 sekunder, før du puster ut. Gjenta øvelsen til du kjenner at du har gjenvunnet selvbeherskelsen.
Kommuniser bedre – I opphetede diskusjoner med andre mennesker, er det lurt å kjøle seg ned før man svarer. Prøv å lytte nøye til hva den andre personen sier og ta deg tid før du svarer. Lytt til ordene som blir sagt, så vel som det underliggende budskapet. Prøv også å lyttes til deg selv, og finn ut hvorfor du reagerer slik du er. Ro deg ned før du uttrykker forteller hvorfor du er sint. Gjør pusteøvelsen som ble beskrevet over, slik at du får samlet deg før du blir “for tydelig”. Da er det letter å velge ord som ikke eskalerer situasjonen. Gi uttrykk for hva du mener, uten å rakke ned på den du snakker med.Fortell hva du selv mener, i stedet for å tolke utsagnene til den andre parten. Dette gjør at du fremstår som tryggere.
Bruk Humor - Prøv å ufarliggjøre situasjonen med litt humor, men vær varsom med sarkasmene, som bare er en annen form for sinne. Tenk også hvor ofte du finner humor i tidligere opphetede situasjoner
Gi deg selv en pause - Planlegg en "personlig tid" for å komme bort fra alt før eller etter stressende dag. Å gi rom for å hente seg inn igjen for å mestre stress.
Unngå situasjonen eller miljøet som gjør deg rasende. Selv i skal være forsiktig med unngåesesstrategier er det ikke alltid passende å ventilere negative følelser. Hvis du er redd for at du skal miste besinnelsen i en bestemt situasjon eller i møte med en bestemt person, så er det bedre å holde seg unna.
Regelmessig fysisk aktivitet er en god måte å håndtere stress og holde aggresjonen i sjakk. Er det i ferd med å renne over, kan en hard fysisk treningsøkt være stedet å bruke den aggressive energien.
Kosthold kan også gjøre en stor forskjell når det gjelder å redusere aggresjonsnivået. Lavt blodsukker kan føre noen til å bli veldig sint over noe man vanligvis ikke bryr seg om.
Tilstrekkelig søvn. Det samme gjelder søvn. De fleste av oss har opplevd å være irritabel som følge av ikke å få nok søvn- og når det skjer er vi sårbare for selv de minste bagateller. Pass på at du ikke la søvnløshet gå ubehandlet eller at du ikke velger å holde deg oppe utover det som kan være sunt. Søvnmangel akkumuleres (søvngjeld) og kan sette deg i større risiko for lite konstuktive sinneutbrudd.
Søk hjelp – Hvis sinnet ditt ikke er alvorlig, kan det hjelpe å snakke med en venn eller et familiemedlem for å få litt støtte. Hvis du føler at ditt sinne får deg til å handle ukontrollert og du oppfører deg en måte som du egentlig ikke står inne for, kan det hjelpe å ta kontakt med psykolog. Sammen med psykologen kan dere finne frem til de mestringsstrategiene som passer for deg.
Sinnemestrings-terapi
Målet med sinnebehandling er å hjelpe deg med å utvikle strategier for å holde deg fra å gå over streken når du er sint. Vi jobber for å sikre at du ikke føler deg så intenst sint så lenge, og selv om du gjør det, handler du ikke lenger på måter som får deg i trøbbel. Forhåpentligvis vil du ikke føle deg rasende så ofte, men hvis du gjør det, ønsker vi å forhindre at du ødelegger for deg selv.
Kognitiv restrukturering.
Det viser seg at folk som ofte er intenst sinte har mange av de samme typer tanker. Disse tankene har ofte temaer om rettferdighet eller kompetanse. De refererer ofte til hvordan ting skulle ha skjedd og kan se mennesker eller situasjoner på en en enten eller måte, det vil si svart eller hvitt. Gjennom praksis og visse intervensjoner kan sinte klienter lære å tenke annerledes om andre, situasjonene, og selv seg selv. Dette har vist seg å redusere sinne (og som en side fordel, en studie viste at de også ble mindre deprimert).
Ferdighets-trening.
Når du er sint, kan du bli aggressiv. Men det er også mulig til tider du holder den i og unngå personen eller situasjonen. Begge tilnærmingene inkluderer kanskje ikke to ferdigheter som har vist seg å redusere sinne og forbedre relasjoner. Disse ferdighetene er selvsikker kommunikasjon og problemløsning. Det er veldig enkelt når vi er rasende over å glemme å bruke ferdigheter vi allerede har. Kanskje du kan utarbeide det perfekte svaret når du er rolig, men når du er "p-ssed" du ikke velger de samme ordene. Det kan være en løsning som du kan komme opp med hvis du ga deg selv plass og tid til å være rolig og vedta et annet perspektiv. Men hvis du er sint, kan det være lurt å løpe hodestups inn i situasjonen akkurat nå- venter virker ikke som et alternativ. Arbeide med en kognitiv atferdterapeut (CBT), som er spesielt opplært til å håndtere sinne kan hjelpe deg med å utvikle disse ferdighetene og gjøre deg i stand til å implementere dem når du trenger dem.
Avslappings-øvelser.
De fleste av oss tenker på avslapning som en tilstand, men det er også viktig å se det som en ferdighet som vi kan øve på. Når vi øver blir vi nemlig bedre til å roe oss ned. Den beste avslappingen får vi sammen med gode venner og ute i naturen.En annen misforståelse er at vi tror vi slapper av når vi ser på TV, sover eller jogger. Så vi kan overvurdere hvor mye tid vi er avslappet i løpet av en gitt uke. Våre nervesystemer er ikke avslappet under disse aktivitetene. Det høres kanskje rart ut, men hjernen vår er utrolig aktive på måter de ikke er når de er i en tilstand av avslapning. Arbeide med en spesialist kan hjelpe deg med å finne den beste avslapningsteknikken for deg.
Et hektisk liv forkorter lunten.
Hektiske omgivelser utsetter deg oftere for provokasjoner. Mye å gjøre, stort press, mange krav, komplisert livsstil, trengsel på bussen, kø på veien, på do, i lunsjen og foran kaffeautomaten. Alt dette er faktorer som kan gi oss kortere lunte. Økonomisk stress, at man alltid er på etterskudd, at man skal måle seg med naboen eller kollegaen gjør ikke saken bedre.
Etter en hektisk dag der du har løpt fra møte til møte med telefonen på øret og sittet to timer i kø, så skal det ikke mer enn en uforskammet kassadame til før du eksploderer. Vi har rett og slett ikke ubegrensede ressurser, så når stresset spiser opp kapasitet og mestringsevne, er vi mer utsatt for å fyre oss selv opp. Høye lyder er en annen stressfaktor som kan utløse aggresjon.
Det viser seg at i overbefolkede områder, kan eksponering for høy støy lamme evnen til å takle stress og gjøre oss til tikkende bomber. Med andre ord: det moderne livet byr på mange krenkelser og utfordringer, hvis vi ikke lærer å begrense oss. Det er imidlertid mulig å redusere aggresjonsnivået med noen enkle grep. Her kommer noen tips til som du kan ta med deg når det koker som verst.
Selvhjelpstips
Løs problemet – Kanaliser all den energien som finnes i sinnet, inn i noe konstruktivt. Minn deg selv om at sinne ikke løser noe, og bare gjør ting verre. Det er kanskje åpenbart, men problemløsning er i alle fall dokumentert effektivt i arbeid med sinneproblemer. Problemer har en tendens til å vokse når vi ikke tar tak i dem. Når vi er sinte, er vi lite løsningsorientert. I stedet kan det gjøre saken verre, skape konflikter og gjøre oss mer stresset.
Lær deg å slappe av. Fokuser på å puste dypt og langsomt, mens du forestiller deg avslappende og behagelige bilder og stemninger. Det kan gi deg rom til å tenke deg om før sinnet løper av med deg. Når du gjør denne øvelsen, skrur du på en måte ned temperaturen på systemet ditt og det blir rett og slett vanskelig å være sint. Grunnen er at det ikke er mulig å være både avslappet og sint på samme tid. Begynn med å finne frem noen behagelige indre stemninger mens du er alene og har god tid. Neste gang du kommer i en situasjon der du kjenner at trykket øker, skal du hente frem denne stemningen, trekke pusten dypt, holde den i 4-7 sekunder, før du puster ut. Gjenta øvelsen til du kjenner at du har gjenvunnet selvbeherskelsen.
Kommuniser bedre – I opphetede diskusjoner med andre mennesker, er det lurt å kjøle seg ned før man svarer. Prøv å lytte nøye til hva den andre personen sier og ta deg tid før du svarer. Lytt til ordene som blir sagt, så vel som det underliggende budskapet. Prøv også å lyttes til deg selv, og finn ut hvorfor du reagerer slik du er. Ro deg ned før du uttrykker forteller hvorfor du er sint. Gjør pusteøvelsen som ble beskrevet over, slik at du får samlet deg før du blir “for tydelig”. Da er det letter å velge ord som ikke eskalerer situasjonen. Gi uttrykk for hva du mener, uten å rakke ned på den du snakker med.Fortell hva du selv mener, i stedet for å tolke utsagnene til den andre parten. Dette gjør at du fremstår som tryggere.
Bruk Humor - Prøv å ufarliggjøre situasjonen med litt humor, men vær varsom med sarkasmene, som bare er en annen form for sinne. Tenk også hvor ofte du finner humor i tidligere opphetede situasjoner
Gi deg selv en pause - Planlegg en "personlig tid" for å komme bort fra alt før eller etter stressende dag. Å gi rom for å hente seg inn igjen for å mestre stress.
Unngå situasjonen eller miljøet som gjør deg rasende. Selv i skal være forsiktig med unngåesesstrategier er det ikke alltid passende å ventilere negative følelser. Hvis du er redd for at du skal miste besinnelsen i en bestemt situasjon eller i møte med en bestemt person, så er det bedre å holde seg unna.
Regelmessig fysisk aktivitet er en god måte å håndtere stress og holde aggresjonen i sjakk. Er det i ferd med å renne over, kan en hard fysisk treningsøkt være stedet å bruke den aggressive energien.
Kosthold kan også gjøre en stor forskjell når det gjelder å redusere aggresjonsnivået. Lavt blodsukker kan føre noen til å bli veldig sint over noe man vanligvis ikke bryr seg om.
Tilstrekkelig søvn. Det samme gjelder søvn. De fleste av oss har opplevd å være irritabel som følge av ikke å få nok søvn- og når det skjer er vi sårbare for selv de minste bagateller. Pass på at du ikke la søvnløshet gå ubehandlet eller at du ikke velger å holde deg oppe utover det som kan være sunt. Søvnmangel akkumuleres (søvngjeld) og kan sette deg i større risiko for lite konstuktive sinneutbrudd.
Søk hjelp – Hvis sinnet ditt ikke er alvorlig, kan det hjelpe å snakke med en venn eller et familiemedlem for å få litt støtte. Hvis du føler at ditt sinne får deg til å handle ukontrollert og du oppfører deg en måte som du egentlig ikke står inne for, kan det hjelpe å ta kontakt med psykolog. Sammen med psykologen kan dere finne frem til de mestringsstrategiene som passer for deg.
Sinnemestringsterapi
Målet med sinnebehandling er å hjelpe deg med å utvikle strategier for å holde deg fra å gå over streken når du er sint. Vi jobber for å sikre at du ikke føler deg så intenst sint så lenge, og selv om du gjør det, handler du ikke lenger på måter som får deg i trøbbel. Forhåpentligvis vil du ikke føle deg rasende så ofte, men hvis du gjør det, ønsker vi å forhindre at du ødelegger for deg selv.
Kognitiv restrukturering
Det viser seg at folk som ofte er intenst sinte har mange av de samme typer tanker. Disse tankene har ofte temaer om rettferdighet eller kompetanse. De refererer ofte til hvordan ting skulle ha skjedd og kan se mennesker eller situasjoner på en en enten eller måte, det vil si svart eller hvitt. Gjennom praksis og visse intervensjoner kan sinte klienter lære å tenke annerledes om andre, situasjonene, og selv seg selv. Dette har vist seg å redusere sinne (og som en side fordel, en studie viste at de også ble mindre deprimert).
Ferdighetstrening
Når du er sint, kan du bli aggressiv. Men det er også mulig til tider du holder den i og unngå personen eller situasjonen. Begge tilnærmingene inkluderer kanskje ikke to ferdigheter som har vist seg å redusere sinne og forbedre relasjoner. Disse ferdighetene er selvsikker kommunikasjon og problemløsning. Det er veldig enkelt når vi er rasende over å glemme å bruke ferdigheter vi allerede har. Kanskje du kan utarbeide det perfekte svaret når du er rolig, men når du er "p-ssed" du ikke velger de samme ordene. Det kan være en løsning som du kan komme opp med hvis du ga deg selv plass og tid til å være rolig og vedta et annet perspektiv. Men hvis du er sint, kan det være lurt å løpe hodestups inn i situasjonen akkurat nå- venter virker ikke som et alternativ. Arbeide med en kognitiv atferdterapeut (CBT), som er spesielt opplært til å håndtere sinne kan hjelpe deg med å utvikle disse ferdighetene og gjøre deg i stand til å implementere dem når du trenger dem.
Avslappingstrening
De fleste av oss tenker på avslapning som en tilstand, men det er også viktig å se det som en ferdighet som vi kan øve på. Når vi øver blir vi nemlig bedre til å roe oss ned. Den beste avslappingen får vi sammen med gode venner og ute i naturen.En annen misforståelse er at vi tror vi slapper av når vi ser på TV, sover eller jogger. Så vi kan overvurdere hvor mye tid vi er avslappet i løpet av en gitt uke. Våre nervesystemer er ikke avslappet under disse aktivitetene. Det høres kanskje rart ut, men hjernen vår er utrolig aktive på måter de ikke er når de er i en tilstand av avslapning. Arbeide med en spesialist kan hjelpe deg med å finne den beste avslapningsteknikken for deg.
Er sinne et problem for deg eller noen du kjenner?
Ta kontakt på 93417625 eller send en epost.