Intensive Psychodynamic Short Term Therapy (ISTDP)

 

Hva er et følelsesmessig problem?

 

En måte å beskrive et følelsesmessig problem på er som følger:

Et problem der det er noe du ikke får til, eller noe du ikke tør. Dette problemet hindrer deg i å gjøre det du vil eller leve slik du vil. Du opplever motstridende følelser, og lengselen etter å gjøre det du vil, er i konflikt med frykten for at noe skal gå galt.

 
 

En indre konflikt

Dersom du går med en indre konflikt og ønsker hjelp til å løse opp i denne, så begynner vi med å tydeliggjøre denne konflikten. Da kan pasienten få en følelsesmessig opplevelse av hvilke konsekvenser opprettholdelse av konflikten har. Først da vil motivasjonen være sterk nok til å jobbe seg ut av problemet.

Et eksempel på dette kan være at man ikke tør å si sin mening overfor en bestemt person, og man blir overkjørt av denne personen. Konsekvensen er at man må gå på kompromiss med seg selv, sliter seg ut eller ikke får gjort det man ønsker å gjøre.

Hva er konsekvensen av å ha en indre konflikt?

Dette ville ikke vært en indre konflikt dersom konsekvensen av å stå i mot denne personen ville være at man for eksempel risikerte livet. Det er bare når frykten for selvhevdelse mangler noe godt grunnlag at det er et følelsesmessig problem.

I det nevnte eksempelet kan det være andre problemer. For eksempel pasienten tør ikke flykte av frykt for å bli alene. I dette tilfellet blir da konsekvensen at pasienten velger å forsette for å ikke bli alene. I så fall må dette være pasientens valg.

Psykologisk forsvar.

Under prosessen med å avdekke problemet, vil det hos pasienten dukke opp ulike forsvar. Disse har ulike betegnelser som intellektualisering, projeksjon, avledning etc. Med andre ord vegrer pasienten seg for å oppleve sine egentlige følelser eller innse hva som er den egentlige konflikten, hva man forsaker etc.

Så langt burde dette være ukontroversielt. Det er meningsløst og ikke hevde at vi har et psykologisk forsvar, at vi vegrer oss mot visse følelser og at vi noen ganger retter følelsene mot andre enn dem vi egentlig for eksempel er sinte på.

Problemstillingen er imidlertid at det ikke er åpenbart at det finnes en intrapsykisk konflikt i alle emosjonelle plager. Har en person opplevd mange tap, store og intense belastninger, lav selvfølelse etc… så kan årsakene i prinsippet ligge i disse beskrivelsene.

Har man en tendens til å legge merke til bestemte sider ved tilværelsen, farget av negative affekter, så kan det kanskje være en ide å korrigere disse.

Er man negativ innstilt til andre, så kan det kanskje være en ide å øve seg på å bli mer vennlig, noe som kanskje kan føre til at en også opplever verden annerledes. Her skiller man i ISTDP mellom karakterforstyrrelse og vanlig forstyrrelse.

Hvis du vil vite mer om ISTDP eller har andre spørsmål, send e-post til dag@psychol.net eller ring/sms til 93417625

Innestengte følelser

De vanligste følelsene som man stenger inne i henhold til modellen er sorg og aggresjon fordi disse er selvhevdende følelser, de viser sårbarhet. Angst blir som regel betraktet som signalangst i modellen.

Hovedspørsmålet er altså om alle psykiske problemer også innebærer en følelsesmessig eller intrapsykisk konflikt. La oss ta for eksempel negative automatiske tanker. Hvis man tenker at jeg får det ikke til, jeg er ikke bra, jeg kommer aldri til å få det bedre etc., så kunne man kanskje også mene at det kan være slik og det er trist og ferdig med det.

Dersom personen innerst inne har et ønske om å ha det bra, men likevel tenker disse tankene og dermed gir opp å prøve å få det bra, så vil det i alle fall være en konflikt mellom indre behov og motivasjonen for å prøve.

Spørsmålet er da om man bør prøve noe annet om man kanskje i stedet bør senke ambisjonsnivået og dette reiser igjen et nytt spørsmål: hvorfor har pasienten ambisjoner som ikke er tilpasset egne forutsetninger? Hvor kommer krav og ambisjoner fra?

Der kunne også være at man har plager som gjør det umulig å tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov, for eksempel ved at man er for uattraktiv og dermed ikke finner seg partner, at man mangler sosial kompetanse og derved ikke finner venner eller at man har mat-alergier som gjør at man ikke kan glede seg over god mat.

I slike tilfeller kan det tenkes at det ikke er en intrapsykisk konflikt, men et problem påført en utenfra som man må lære seg å leve med. Stort sett synes det som om mennesker har god tilpasningsevne og kan lære seg å leve med denne type plager, men her vil det selvsagt være mange nyanser og mange unntak.

Forrige
Forrige

Hva er angst, og hva kan du gjøre for å komme videre?

Neste
Neste

Hvordan er det å gå til psykolog?