Hvordan er det å gå til psykolog?
Psykiske lidelser er følelser som vedvarer uten at man skjønner hvorfor. Altså at man er urolig/redd uten å vite hva årsaken er og at man er nedstemt/flat uten at noe ser ut til å være galt.
Psykolog er en person som (blant annet) behandler psykiske plager eller et følelsesmessige problemer. De typiske eksemplene er diagnosene angst og depresjon.
Vonde følelser som ikke går bort.
Vi kan si at disse lidelsene er følelser som vedvarer uten at man skjønner hvorfor. Altså at man er urolig/redd uten å vite hva årsaken er og at man er nedstemt/flat uten at noe ser ut til å være galt. Irritabilitet og sinne er andre følelser som kan sitte i uten at man opplever noen klar ytre årsak.
Psykiske plager kan ha mange ulike årsaker.
Slike vedvarende følelser kan f.eks. skyldes at man bærer på vonde opplevelser, at man blir krenket uten at man kan stå opp for seg selv eller at man er utslitt. Stress fører lett til følelsesmessig kaos og sammenhengen mellom årsaker og reaksjoner kan da bli uklare.
En vanlig årsak til psykiske plager er ubehagelige tanker, feks tvangstanker, negative tanker om fremtiden, negativt selvbilde etc. En stor andel av henvendelsene er knyttet til relasjonene rundt en. Man klarer ikke å si nei, man føler seg utnyttet, ikke tatt på alvor, krenket, mobbet etc.
Har du spørsmål eller ønsker å bestille time, send en melding, så får du svar innen kort tid.
Det moderne livet gjør oss tilgjengelige 24/7, og mange er på høygir mesteparten av dagen. Det kan være vanskelig å finne pusterom uten å måtte sette grenser overfor venner og kjente. En annen konsekvens av de mange mulighetene vi har, er at vi forflytter oss mer og mer, og vi kommer stadig inn i sammenhenger der vi ikke vet noe om dem vi treffer. Da blir vi mer utsatt for destruktive relasjoner, noen som er ute etter å tappe deg for energi og ressurser.
Like mange henvendelser som pasienter.
Listen blir etterhvert lang og egentlig finnes det like mange typer henvendelser som det finnes klienter. Noen problemer går likevel igjen. Etter en titt på noen av henvendelsene vi hadde fått i løpet av de siste par årene, landet vi noen typiske henvendelser. De er beskrevet i listen under.
De “vanligste” henvendelsene:
Kommer ikke videre.
Står fast i en vanskelig situasjon.
Lever i en destruktiv relasjon.
Synes alt er et ork, føler ingenting.
Sortere tankene.
Bearbeide følelsene.
Finne noen verktøy.
Grubler mye over valg.
Sier alltid ja.
Grubler hele tiden.
Er alltid irritabel.
Sier aldri nei.
Er han bra for meg?
Er hun bra for meg?
Nysgjerrig på personlighetstester.
Hvordan ville jeg gjort det på en iq-test, mon tro...
Klarer ikke å slappe av.
Alltid urolig.
Alltid redd.
Bekymret for barna.
Noen som hører på min stemme og ikke sin egen.
Snakke ut.
Hva skal man si til psykologen?
Det er ikke alltid så lett å forklare hva man sliter med, og i alle fall ikke overfor en fremmed. Dermed er det mange som lurer på om de egentlig kan gå til psykolog, om problemene deres er “ordentlige” problemer.
Psykologen hjelper deg på vei.
Hva skal man si første gang man møter hos psykologen? Egentlig behøver du ikke å tenke på det, for noe av det vi kan er å hjelpe deg og stille spørsmål som leder oss frem til det som er relevant. Du kan komme som du er, så skal vi ta vare på deg.
Noen klienter ønsker likevel å være forberedt. Hvis du er en av dem, skal vi gi deg en liten øvelse. Først spør vi: hva er problemet?
Problem- identifisering
La oss si at du går med en vond følelse, feks skyld, gråter hele tiden eller bærer på mye sinne, uten at du vet hvorfor. La oss se hvordan vi kan gå frem for å beskrive et følelsesmessig problem.
Hvilken følelse er det som hindrer deg eller som gjør hverdagen tyngre? Bruk litt tid på å kjenne etter. Kanskje det er en følelse du ikke kan sette ord på, men en følelse du kjenner den igjen. Det er helt greit. Du har nå identifisert en viktig del av problemet.
Tenk på en situasjon der denne følelsen dukket opp. Du skal prøve å finne en situasjon som du husker godt der du kan beskrive hvem som var til stede og hva som skjedde.
Når dukket følelsen opp, og hva gjorde den med deg?
På hvilken måte er denne følelsen til hinder i livet ditt?
Det er ikke meningen at du skal ha et klart svar, men i stedet kan du la spørsmålet surre og gå noen dager…
Om å gå til psykolog.
Oslo har mye å by på, men det kan være krevende å få med seg alt i en ellers hektisk hverdag. Er du blant dem som alltid må prestere og leve opp til andres krav? Har du glemt hva som egentlig betyr noe for deg? Når man står fast gamle mønstre og ikke kommer seg videre, kan det være godt å ha noen å prate med. Enten det er den høye konkurransefaktoren i Oslos næringsliv, presset om å prestere eller ensomhet - så trenger vi av og til å et pusterom fra mas og kjas. Vi trenger å være et sted uten krav og forventninger.
En stund som er tilegnet deg
Lengter du etter en stund som er tilegnet deg uten krav eller forventninger så har du kanskje vurdert å snakke med en psykolog. Her er alle tanker og alle følelser tillatt, og det er ingen som dømmer deg. I så fall søker du kanskje noen som er lett tilgjengelige og lite byråkratiske. Her er diagnoser og klassifiseringer uvensentlige.
Du kommer her for din egen del, ikke for å fylle opp politikernes statistikker om “psykisk helsevern”. Det er din fortelling som er i fokus.
Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat. Jeg holder til på Grünerløkka, to trikkestopp fra Oslo S. Du når meg på 93417625 eller dag@psychol.net.
Ulike behandlings-tilbud.
Skal du gå til Psykolog i Oslo eller Bergen har du tre ulike muligheter: Distrikspsykiatriske sentre (DPS), Privat praksis med driftstilskudd og i Uavhengig privat praksis.
DPS Ved DPS er terskelen høy for å komme inn. Du må ha henvisning fra lege, og man prioriterer gjerne pasienter som blir vurdert som suicidale. DPS legger stor på utredning og forebygging.
Psykologer som har privatpraksis med driftstilskudd har lavere terskel, men de samarbeider med DPS om inntak av pasienter. De er pålagt å diagnostisere og utrede, men bruker mer tid på behandling enn ved DPS.
Psykologer med uavhengig privat praksis har lav terskel for inntak og du trenger ingen henvisning. Her er psykologene friere i forhold til hvor mye av tiden som brukes på utredning og diagnostisering og hvor mye som brukes til samtale, rådgivning etc.
Ulike rammer for behandlingen
Generelt kan man si at offentlige tilbud har strengere rammer for hvem som tas inn og hva psykologen skal gjøre under samtalene. For personer med de mest alvorlige psykiske lidelsene er det DPS eller eventuelt Psykiatriske sykehus som er mest aktuelt, mens personer som har bedre fungering i dagliglivet i større grad velger uavhengige behandlere.
Uavhengige praksiser har bredest tilbud, og størst fleksibilitet.
Jeg tilbyr behandling for alle de vanligste psykiske plager. I tillegg tar jeg i mot deg som ønsker å drøfte psykologiske emner, for eksempel i forbindelse med livskrise eller problemer i famile eller parforhol. Jeg gir også støttesamtaler for pårørende, samtaler rundt tema som psykopati og narsissisme, rådgivning til deg som står fast i destruktive relasjoner, rådgivning til deg har fått uriktig vurdering av sakkyndige, f.eks. i forbindelse med rettstvister, arbeidsrådgivning og hjelp til forberede jobbintervju samt testing og utredning av barn og unge.
Psykologer med uavhengig praksis har ofte et bredere tilbud, f.eks. pårørendesamtaler, støttesamtaler, rådgviningstjenester, selvutvikling etc. Samtalene er klientfokuserte og det er klienten som velger tema og fokus for samtalene.
Den psykiske helsen: Oslo VS. resten av landet.
Hvordan er det så med den psykiske helsen blant befolkningen i Oslo? I neste avsnitt skal vi se hvordan Oslo skiller seg fra resten av landet.
Forekomst av ulike angstlidelser
En undersøkelse blant 2200 voksne mennesker i Oslo i 1994-1997 viser følgende forekomst av angstlidelser:
Generalisert angstlidelse: 2,5 prosent av voksne menn og 6 prosent av kvinner hadde tidligere hatt generalisert angstlidelse. Henholdsvis 1 og 3 % hadde vært plaget det siste året.
Panikklidelse: 2,5 prosent av menn og 6 prosent av kvinner hadde hatt panikklidelse. Tallene for siste år var henholdsvis 1,5 og 3,5 prosent.
Agorafobi: 3 prosent av menn og 9 prosent av kvinner hadde hatt agorafobi. Henholdsvis én og fem prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
Sosial fobi: 9 prosent av menn og 17 prosent av kvinner hadde hatt sosial fobi. Henholdsvis 5 og 11 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
Enkel fobi: 9 prosent av menn og 20 prosent av kvinner hadde hatt enkel fobi. Henholdsvis 6 og 15 prosent hadde hatt plager i løpet av det siste året.
Tvangslidelse: Snaut 1 prosent av menn og drøyt 2 prosent av kvinner hadde hatt tvangslidelse i løpet av livet. I løpet av de siste 12 måneder var tallene 0,3 prosent for begge kjønn.
Kommentar til statistikken.
Som vi ser er omfang av mobbing og ensomhet det samme i Oslo som i resten av landet. Oslo har imidlertid nesten dobbelt så høy andel vold i nære relasjoner som resten av landet. Når det kommer til angst, så har Oslo høyere andel av angstlidelser enn Sogn og Fjordane, som det ble sammenlignet med. Kilde: Folkehelsen