Hvorfor klarer jeg ikke å forlate narsissisten?

  Noe av det som gjør det vanskelig å forlate narsissisten er faktisk det samme som gjør at du ønsker deg bort. Vekslingen mellom vennlighet og ondsinnethet, kan skape en form for avhengighet som minner om rusavhengighet.

Et kjemisk bånd

Når trakasseringen plutselig går over i vennlighet, kan lettelsen du opplever gi et velbehag som er så intenst at du sjelden opplever det i andre situasjoner. Er det disse oppturene som gjør at du ikke drar, er det fare for at du har utviklet et kjemisk bånd til narsissisten.

Vennlighet fra partneren føles ekstra godt hvis all devalueringen du blir møtt med, har ført til at du har glemt at du har egne rettigheter. For ikke å si personlige behov.

Når N gir deg en liten pause, føler du kanskje at du får mer enn du betalte for (mer enn du fortjener, ifølge N). Det er viktig å presisere at den oppturen du får når ting er bra, er en kunstig opptur, og kommer av at du først har blitt dratt ned.

Vanligvis opplever man vennlighet som hyggelig, uten at det gir noen følelse av ekstase. Oppturene kommer med andre ord fordi du du vanligvis ikke har det bra.

Lever du i et destruktivt parforhold?

Samvittigheten

Hadde det ikke vært fordi du sannsynligvis er belastet med en god del samvittighet, så hadde det kanskje ikke vært så vanskelig å stikke.

Kontrollerende partnere er eksperter på å trigge samvittigheten din. Du får ansvar for alle bekymringer og plager som stadig rammer kjæresten din.

Samtidig får du null anerkjennelse. Når dette er eneste tilbakemelding, tar det ikke lang tid før selvfølelsen begynner å svikte.

Du begynner å stille spørsmål ved deg selv, og i verste fall begynner du å tro på all sjikanen du får servert dag ut og dag inn.

Så lite støttende du er, får du høre. Er det noe du trenger, spør du. Svaret er alltid nei. Kjæresten har en tendens til å fremme sine ønsker i etterkant.

Du sitter igjen med en følelse av å alltid komme kort. Uansett hvor hardt du prøver, så blir det aldri bra nok. Dessuten har du investert så mye i forholdet, at alt vil være bortkastet dersom du går nå.

Faktisk kan følelsen av å miste partneren være det som holder deg igjen, selv om du altså vil bort. Grunnen er at vi mennesker opplever smerten ved tap som større enn gleden ved en gevinst.

Smerten ved et tap er større enn gleden ved en gevinst.

Har du noen gang fundert på om du skal kaste noe av det gamle skrotet som du har stående på loftet? Ta de gamle tekoppene som bare står og samler støv. Det er jo bare å få dem ut, tenker du, men lar det bli med tanken.

Hva om du ikke hadde hatt de tekoppene, men i stedet sett dem i en bruktbutikk til fem kroner stykke. Ville du kjøpt dem og satt dem på loftet?

Selvsagt ikke, men hva er egentlig forskjellen? Nytteverdien av te-koppene er jo ikke mindre om du kjøper dem i dag, enn om du har hatt dem i mange år.

Problemet er en følelse som vi kan kalle tapsaversjon, og denne følelsen er sterkere en følelsen du får når du har gått til anskaffelse av noe med samme verdi. Hva kan denne følelsen fortelle oss om å bryte ut av et dårlig parforhold?

Et brudd innebærer et tap. Ikke bare tap av partneren, men også ringvirkninger på andre sosiale arenaer. Det påvirker relasjonen til felles venner og kanskje også til familien.

Tidligere har deg og partneren troppet opp sammen når der det har vært felles middag med venner, familieselskaper etc. Hvis du går, innebærer det også at du kommer alene når du blir bedt noe sted. Alene, mens alle andre kommer sammen med en partner.

Når du begynner å tenke på alt du mister, føles ikke gevinsten over å bli fri stor nok. Dermed bestemmer du deg for å bli i forholdet. Men da skjer det noe rart.

Du begynner å tenke på alt du mister ved å være i et dårlig forhold. Alt er vanskelig slik du har det nå. Du kan knapt besøke en venn uten at det blir sanksjonert. Du får aldri ro til å gjøre det du vil. Du er aldri ordentlig glad lenger.

Nå vekker tanken på å bli i forholdet den samme følelsen av tap. Det er ingen tvil om at du må dra, tenker du. Men i det du begynner å tenke på alt som er bra ved å komme seg ut av forholdet, så kommer den samme tapsfølelsen over deg. Snakk om å være ambivalent, tenker du.

Jo mer du investerer desto vanskeligere er det å gi slipp.

Når vi står overfor valget mellom to alternativer som begge krever at vi gir slipp på noe, så vil kan vi ende med at det alternativet vi velger alltid føles som det verste.

Paradoksalt nok, blir denne tapsfølelsen ennå større når vi bryter ut av et destruktivt parforhold. Grunnen er at vi har ofret så mye og kjempet så hardt at det føles ekstra meningsløst å gi opp nå. Da er jo alt bortkastet. Du har rett og slett investert mer av deg selv i den destruktive relasjonen enn du ville gjort i en normal relasjon.

Forholdet til en narsissist er en ond sirkel.

Samlivet med N har ført deg inn på et spor der du konstant forsøker å knekke koden til partnerens forventninger, slik at du kan gjøre ham eller henne lykkelig. All den energien du bruker, er en investering av din tid og dine ressurser. Det kan være vanskelig å innse at alt dette er bortkastet. Dermed prøver du ennå hardere, investerer ennå mer tid og energi, bare for å mislykkes ennå en gang.

Den triste imidlertid er at ingen noen gang vil kunne få kontakt med en ekte narsissist. Din rolle i forholdet vil være å overføre energi fra deg selv og over til N, helt til N har sugd deg tom.

Her kan du lese mer om destruktive relasjoner

Noe du lurer på eller ønsker å fortelle?

Ta kontakt.

Fyll inn skjema til høyre og send en melding. Du får svar i løpet av dagen.

Er du usikker på om terapi er noe for deg?

Ta en titt her så får du et lite innblikk i hva som er de vanligste henvendelsene. Du får også tips om hvordan du kan forberede deg til første time, hvis du har behov for det.