Hva skjer i terapien?
Hvis du ikke har vært hos psykolog tidligere, lurer du kanskje på hvordan man kan forberede seg til første time. Du kan gjerne komme uforberedt, men hvis du synes det kan være nyttig å klargjøre tankene, så kommer det noen tips som du kan ta med før første time.
Første time.
Hvis du føler at det er noe som ikke stemmer, så har du en grunn til å søke hjelp. Vet du ikke hva problemet er? Det gjør ikke noe, vi hjelper deg på vei. Her kommer et eksempel på hvordan første time kan være.
Hva er problemet?
1 — Vi kartlegger.
Hvis du ikke har det bra, så begynner vi med å undersøke hva som kan være problemet. Mistrives du på jobben, lever du i en destruktiv relasjon eller har hatt andre store belastninger så kan det være du selv vet svaret. Men noen ganger har vi det ikke bra, selv om vi ikke vet hvorfor. Da starter vi med å utforske problemet, når det startet og om det kommer oftere i noen situasjoner enn i andre. Noen ganger finner vi ut av det i første timen, andre ganger kan det være at vi bruker mange timer før vi har fått klarhet i hva du kan jobbe med for å komme videre?
2 — Når oppstår problemet?
Når er det du opplever problemet sterkest. Et følelsesmessig problem kan ofte være lite synlig fordi vi venner oss til å unngå bestemte situasjoner. Noen unngår å gå i selskap fordi de føler seg ukomfortabel når de treffer nye mennesker. Andre sier nei til kino, fordi de blir urolig av å sitte innestengt blant mange andre. Vi prøver å oppsøke de situasjonene vi mestrer best. Dermed er det ikke sikkert at du kommer på så mange eksempler på typiske situasjoner der problemet skaper ubehag eller hindrer deg i å gjøre det du ønsker.
3 — Hva er konsekvensen av å ha dette problemet?
Hva gjør problemet med deg? Hvordan hindrer det deg i å komme videre? Ofte kan vi ha svar på hvordan vi kan løse et problem, men når situasjonen kommer oppstår det en indre konflikt. F.eks. kan det være at du føler deg overkjørt av en kollega. Du blir stadig spurt om å gjøre ting, som du ikke har tid til. Du kan jo bare si nei, men tanken på å avvise kollegaen, vekker en frykt for at du selv kan bli avvist eller at det kan brukes mot deg senere. Dermed står du fast. Konsekvensen kan være at du ikke får gjort din egen jobb eller at du brenner deg ut fordi du alltid skal hjelpe andre. Hvis du har et problem som du til dels kjenner løsningen på, så vil går vi gjennom hva konsekvensen av problemet ditt er for deg. Målet er å motivere deg til å ivareta deg selv.
4 — Hva er den underliggende dynamikken?
Psykiske plager gjør at vi ofte blir forvirret. Det kan være fordi vi har motstridende følelser, f.eks. at vi ønsker å bli likt (vil ikke si nei) og at vi ønsker å ivareta egne behov (vi egentlig si nei). Det kan også være fordi du ikke kjenner hva du vil. Kanskje har du gått lenge på akkord med deg selv. Lurer du veldig på om du har det bra med kjæresten, kan det være fordi du egentlig er usikker eller at kjæresten er usikker. Kanskje ikke dere tør å være åpne med hverandre, og dermed må dere til en hver tid gjette hva den andre føler. I terapien søker vi å plassere de ulike følelsene der de hører hjemme. Det er ikke sikkert at du skal endre deg så mye med en gang, men det er et mål at du skal vite hvordan du selv har det og hva du selv vil når det kommer til viktige spørsmål.
Det er dine timer.
De fire trinnene vi har nevnt her, gjelder ikke alle terapier. Det er ikke alle problemer som passer inn i en definert ramme. Traumer, vanskelige livssituasjoner eller tap representerer ikke nødvendigvis en indre følelsesmessig konflikt. Kanskje du bare trenger at jeg lytter til din historie eller kanskje du ønsker å drøfte et problem knyttet til jobben, til kjæresten eller til et familiemedlem. Du behøver ikke å ha noen diagnose for å komme, og jeg kommer ikke til å mye fokus på hvilken diagnose du har. Det viktigste er hvordan du har det og hvordan du kan komme deg videre.
Noe av poenget med å gå til psykolog, er at du har lov å være deg selv. Du trenger ikke å passe inn i noe system, og du blir aldri møtt med fordommer eller negative holdninger. Terapien er din tid. Du bestemmer hva du vil snakke om og hva du vil fortelle.
En indre konflikt
Dersom du går med en indre konflikt og ønsker hjelp til å løse opp i denne, så begynner vi med å tydeliggjøre denne konflikten. Da kan pasienten få en følelsesmessig opplevelse av hvilke konsekvenser opprettholdelse av konflikten har. Først da vil motivasjonen være sterk nok til å jobbe seg ut av problemet.
Et eksempel på dette kan være at man ikke tør å si sin mening overfor en bestemt person, og man blir overkjørt av denne personen. Konsekvensen er at man må gå på kompromiss med seg selv, sliter seg ut eller ikke får gjort det man ønsker å gjøre.
Hva er konsekvensen av å ha en indre konflikt?
Dette ville ikke vært en indre konflikt dersom konsekvensen av å stå i mot denne personen ville være at man for eksempel risikerte livet. Det er bare når frykten for selvhevdelse mangler noe godt grunnlag at det er et følelsesmessig problem.
I det nevnte eksempelet kan det være andre problemer. For eksempel pasienten tør ikke flykte av frykt for å bli alene. I dette tilfellet blir da konsekvensen at pasienten velger å forsette for å ikke bli alene. I så fall må dette være pasientens valg.
Psykologisk forsvar.
Under prosessen med å avdekke problemet, vil det hos pasienten dukke opp ulike forsvar. Disse har ulike betegnelser som intellektualisering, projeksjon, avledning etc. Med andre ord vegrer pasienten seg for å oppleve sine egentlige følelser eller innse hva som er den egentlige konflikten, hva man forsaker etc.
Så langt burde dette være ukontroversielt. Det er meningsløst og ikke hevde at vi har et psykologisk forsvar, at vi vegrer oss mot visse følelser og at vi noen ganger retter følelsene mot andre enn dem vi egentlig for eksempel er sinte på.
Problemstillingen er imidlertid at det ikke er åpenbart at det finnes en intrapsykisk konflikt i alle emosjonelle plager. Har en person opplevd mange tap, store og intense belastninger, lav selvfølelse etc… så kan årsakene i prinsippet ligge i disse beskrivelsene.
Har man en tendens til å legge merke til bestemte sider ved tilværelsen, farget av negative affekter, så kan det kanskje være en ide å korrigere disse.
Er man negativ innstilt til andre, så kan det kanskje være en ide å øve seg på å bli mer vennlig, noe som kanskje kan føre til at en også opplever verden annerledes. Her skiller man i ISTDP mellom karakterforstyrrelse og vanlig forstyrrelse.
Hvis du vil vite mer om ISTDP eller har andre spørsmål, send e-post til dag@psychol.net eller ring/sms til 93417625
Innestengte følelser
De vanligste følelsene som man stenger inne i henhold til modellen er sorg og aggresjon fordi disse er selvhevdende følelser, de viser sårbarhet. Angst blir som regel betraktet som signalangst i modellen.
Hovedspørsmålet er altså om alle psykiske problemer også innebærer en følelsesmessig eller intrapsykisk konflikt. La oss ta for eksempel negative automatiske tanker. Hvis man tenker at jeg får det ikke til, jeg er ikke bra, jeg kommer aldri til å få det bedre etc., så kunne man kanskje også mene at det kan være slik og det er trist og ferdig med det.
Dersom personen innerst inne har et ønske om å ha det bra, men likevel tenker disse tankene og dermed gir opp å prøve å få det bra, så vil det i alle fall være en konflikt mellom indre behov og motivasjonen for å prøve.
Spørsmålet er da om man bør prøve noe annet om man kanskje i stedet bør senke ambisjonsnivået og dette reiser igjen et nytt spørsmål: hvorfor har pasienten ambisjoner som ikke er tilpasset egne forutsetninger? Hvor kommer krav og ambisjoner fra?
Der kunne også være at man har plager som gjør det umulig å tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov, for eksempel ved at man er for uattraktiv og dermed ikke finner seg partner, at man mangler sosial kompetanse og derved ikke finner venner eller at man har mat-alergier som gjør at man ikke kan glede seg over god mat.
I slike tilfeller kan det tenkes at det ikke er en intrapsykisk konflikt, men et problem påført en utenfra som man må lære seg å leve med. Stort sett synes det som om mennesker har god tilpasningsevne og kan lære seg å leve med denne type plager, men her vil det selvsagt være mange nyanser og mange unntak.