Heldig eller dyktig?
Kunsten å legge et gullegg.
av Eline Hvamstad
I sin bok "Luck Management" er arbeidspsykolog Dag Øyvind Engen Nilsen kritisk mot ledelsesteori som setter likhetstegn mellom gode ledere og resultater, skriver Aftenposten.Han mener mye av suksessen skyldes flaks.- Man må jobbe hardt, ha et godt produkt og god oversikt over kostnadene. Men utover det er det vanskelig å finne en bestemt suksessformel. Men vi godtar ikke helt det svaret, vi vil absolutt vite hva som skiller de beste fra de nest beste, sier Engen Nilsen.Han mener at en feilslutning er at man ser en årsakssammenheng mellom ledernes kompetanse og suksess for bedriften.- Ta Steve Jobs for eksempel. Man prøver å koble hans suksess i Apple til egenskaper som kanskje ikke er så relevante: personlighet og lederstil. Mens svaret egentlig er enklere, han jobbet hardt, kom inn på rett tidspunkt og var svært målrettet. Disse faktorene er jo de som gjelder for alle, sier arbeidspsykologen til Aftenposten.
SUKSESSGRÜNDERNES TIPS
Finn deg en makker.Ha orden på økonomien.Finn en nisje i markedet.Vær på riktig sted til riktig tid. Ikke gå bredt ut. Vær forberedt på å jobbe mye. Noen tjener millioner på å produsere korpsuniformer, andre blir rike på å selge pizzabunner eller Onepiece kosedresser. Siden nyttår har Aftenposten kontaktet en rekke selskaper til serien «Gullgruven» i avisens økonomimagasin.Spennet er enormt, men fellestrekket er at de alle har tjent svært gode penger de siste årene. I snitt har de sittet igjen med rundt 35 kroner pr. hundrelapp de omsetter for. Det er oppsiktsvekkende bra.
FINNER SIN NISJE
Hva kan vi lære av deres suksess? Vi kontakter seriegründer og investor Rolf Assev, som raskt ser et mønster:
— Det viktigste kjennetegnet for disse bedriftene er at de alle er veldig nisjeorientert. De satser på en bestemt nisje og rendyrker den. Litt som Ådne Søndrål som rendyrket 1500-meter og var verdens beste på venstresvinger på nettopp denne distansen, sier Assev, etter å ha studert de 20 suksessbedriftene Aftenposten har samlet.
GULLGRUVENE
I en serie artikler har Aftenposten fortalt om bedrifter som gjør det usedvanlig godt økonomisk. 20 av disse ser du i gulleggene øverst på disse sidene.Utvalget av bedrifter har skjedd på bakgrunn av ulike økonomiske indikatorer som resultatmargin og avkastning på egenkapital.Resultatmargin: forteller hvor mye bedriften sitter igjen med for hver omsatte krone etter at kostnader er trukket fra.Avkastning på egenkapital: forteller hvor mye penger bedriften tjener som andel av egenkapitalen i bedriften. Dette gir et bilde på hvor mye eierne får igjen for sin investering hvert år i prosent.Hva som anses som høy resultatmargin og god avkastning på egenkapital, vil variere betydelig fra bransje til bransje.
Tidligere har han vært med på å bygge opp IT-suksessen Opera Software fra 12 til 750 ansatte. I dag er han partner i Startuplab, som hjelper lovende gründere i startfasen.
EN DOSE FLAKS
Mange nordmenn går med en drøm om å starte opp for seg selv. Og mange prøver seg – uten å lykkes. Kun tre av ti personlig eide foretak som ble etablert i 2005, overlevde de neste fem årene. Rundt halvparten holder ikke engang ett år.
Så hvorfor lykkes noen ekstra godt?
— Mange bedrifter som treffer en medgangsbølge i markedet var på rett plass til rett tid, de hadde en dose flaks, forteller universitetslektor Jarle Bastesen ved Norges Handelshøyskole.
Bastesen skriver på en doktorgradsavhandling om gasellebedrifter – bedrifter som vokser mye på kort tid.
— Andre igjen finner en nisje. De ser et behov i markedet som ingen har fokusert på. Både Exentri-lommebøkene og Onepiece-kjeledressene er vel eksempler på dette. Kundene vet nødvendigvis ikke at de har dette behovet, men ser at løsningen er smart, sier han.
FRA IDÉ TIL MILLIONBUTIKK
Onepiece-gründerne Thomas Adams (til venstre) og Knut Gresvig fikk ideen til kosedressene Onepiece en søndag for syv år siden. Det har gitt millionoverskudd. Kosedressene Onepiece startet som en idé en dagen derpå i 2007, og er nå blitt lukrativ butikk. I løpet av tre år har selskapet tjent 61 millioner kroner. De tre gründerne Henrik Nørstrud, Thomas Adams og Knut Gresvig fortalte til Aftenposten i januar at de har solgt over en halv million Onepiecer. — Bare sett i gang! Lag deg en logo, bruk 10.000 på å få laget opp noen produkter, og prøv det ut. Alle kan markedsføre seg gratis igjennom sosialemedier med litt kreativitet, og det er lett å sette opp en nettbutikk. Det er ikke nødvendig å planlegge så lenge og legge opp en grundig strategi. Prøv deg frem og bygg heller stein på stein, er gründerrådet fra Thomas Adams.
Administrerende direktør Jon Richard Skjelvand i Exentri forteller at de satset bevisst på et nisjeprodukt. Selskapet er bygget opp til en fem mann stor bedrift, som hvert år sitter igjen med millioner fra salg av små lommebøker tilpasset kredittkort.
— Vi har stadig vekk fått forespørsler om å lage nye ting, men vi er opptatt av å bli gode på én ting først, sier Skjelvand.
EN, TO, TRE TIL SUKSESS
Spekepølser, hjertesmykker, slankeprodukter og pizzabunner. Spennvidden i de 20 vinnerideene viser at det kan være mange måter å lykkes på.
Men Rolf Assev skisserer tre elementer han mener må være til stede for å gjøre suksess som gründer:
Man må brenne for noe. Gjerne i form av store ambisjoner, som å forandre verden. Men hovedambisjonen bør ikke være å skulle tjene penger, da en slik motivasjon ofte vil bidra til at en vil selge selskapet ved første korsvei.
Ansett folk som er dyktigere enn deg selv. Som gründer bør man bygge en ledergruppe tidlig, og ikke bare ta med ja-folk, men ha med noen som utfordrer deg, det skaper utvikling.
Vær god til å prioritere. Dette gjelder i størst grad å prioritere bort og si nei, i stedet for å hoppe på alt som kan generere penger på kort sikt. Man kan miste noen kunder på kort sikt, men vokse på lang sikt.
Vi ser at gode gründerbedrifter oppfyller disse tre punktene, sier Assev.
I 2012 etablerte over 30.000 nordmenn egen bedrift, nær to tredjedeler av disse var menn. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bedriftenes størrelse ser ut til å være avgjørende for om de klarer seg.
To tredjedeler av foretakene som hadde fem eller flere sysselsatte i 2006, var fortsatt aktive fem år senere. Av dem som hadde mindre enn fem sysselsatte i etableringsåret, var det bare en tredjedel som overlevde like lenge.
SUKSESSFELLEN
Når suksessen kommer, er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Jarle Bastesen ved NHH påpeker at selskaper som leverer sterke resultater, tiltrekker seg konkurrenter.
— God profitt tiltrekker seg andre aktører som kopierer eller forbedrer produktet, og kan produsere billigere og presser prisene ned. Dersom de klarer å etablere en sterk merkevare, samt har evnen til å tilpasse og endre seg med markedsutviklingen, kan de likevel klare seg over tid, sier Bastesen.
Også andre hindre må passeres om bedrifter som opplever suksess i starten, skal klare å opprettholde fremgangen.
— En utfordring for mange er videre å bli fanget i det vi kan kalle suksessfellen. De har funnet suksessoppskriften og klarer ikke å endre seg når omgivelsene endrer seg. Kodak er et klassisk og meget godt eksempel på det, sier Bastesen.
En annen utfordring med rask og god vekst er at det fort kan bli kaos i organisasjonen.
— Man springer fortere og fortere, klarer ikke ta unna, må gjerne ansette nye folk, men har ikke tid til å bygge gode interne systemer og strukturer. Da kan det fort begynne å rakne når det butter mot, sier Bastesen.
TJENTE 45 MILL. PÅ UNIFORMER
Daglig leder Vegard Haave og driftsleder Bjørn Voldengen prøver på seg to av gallajakkene som snart skal leveres til Forsvaret. K. Stormark Konfeksjonsfabrikk på Dokka leverer mange tusen uniformer til Forsvaret hvert år. Signe Dons
Et selskap som har lykkes å holde stand gjennom mange år, er K. Stormark konfeksjonsfabrikk på Dokka. På fabrikken produseres militær— og korpsuniformer. Selskapet har funnet sin nisje og har holdt fast på den. Fortsatt går noen symaskiner taktfaste på fabrikken, selv om det meste av produksjonen nå er flyttet til Polen. Forsvaret er den største inntektskilden til selskapet, som har hatt et samlet resultat før skatt på over 45 millioner kroner i løpet av fem år.
— Vi er veldig spesialiserte, vi har funnet vår nisje. Ingen kunde er for liten eller for stor. Vi kan ta imot bestilling på alt fra én uniform til ti tusen, sier eierne Vegard Haave og Bjørn Voldengen.
— Hva er deres beste råd til andre gründere?
— Beinhard jobbing. Det nytter ikke å jobbe ni til fire, sier Voldengen kontant.
Flaks og tilfeldigheter avgjør
I sin bok Luck management er arbeidspsykolog Dag Øyvind Engen Nilsen kritisk mot ledelsesteori som setter likhetstegn mellom gode ledere og resultater. Mye av suksessen skyldes flaks, mener han.
— Man må jobbe hardt, ha et godt produkt og kontroll på kostnadene, Men utover det er det vanskelig å finne en bestemt suksessformel. Men vi godtar ikke helt det svaret, vi vil absolutt vite hva som skiller de beste fra de nest beste, sier Engen Nilsen.En feilslutning er at man ser en årsakssammenheng mellom ledernes kompetanse og suksess for bedriften, mener han.
— Ta Steve Jobs som eksempel. Man prøver å koble hans suksess i Apple til egenskaper som kanskje ikke er så relevante; personlighet og lederstil. Mens svaret egentlig er enklere, han jobbet hardt, kom inn på rett tidspunkt og var svært målrettet. Disse faktorene er jo de som gjelder for alle.
INGEN MAGISKE FAKTORER
Et eksempel på at tilfeldighetene rår, er utviklingen i videoindustrien på 70- og 80-tallet.
— Videostandarden VHS vant privatkundemarkedet foran systemene Betamax og Video 2000. Det var ikke fordi de var best, det var fordi pornoindustrien valgte VHS, sier Engen Nilsen.
— Det ligger stor business i å fortelle andre om hvordan man skal lykkes. Men det er så stor usikkerhet i markedene, om hva kundene vil velge og hvordan økonomien er, at man må ha litt flaks for å lykkes. Det er ikke noen «magiske» faktorer som spiller inn, annet enn hardt arbeid, men den forklaringen er ikke spesielt sexy.
DE JOBBER OVERRASKENDE LIKT
Hva har de beste arkitektene, oljeleterne, forretningsadvokatene, journalistene og forretningsutviklere innen bankvirksomhet og trading-analyse til felles?
Jo, de jobber overraskende likt når de arbeider kreativt med ideer. Det var konklusjonen etter et fireårig forskningsprosjekt som tok for seg seks norske bedrifter som ble regnet for å være svært gode og innovative innen sitt felt, blant annet Statoil og Snøhetta. Disse bedriftene har ikke funnet noen magisk krukke, men de jobber overraskende likt med idéarbeid. Ekstraordinært godt idéarbeid rommer motsetninger, forteller førsteamanuensis Arne Carlsen ved BI. Han er en av forfatterne bak boken Idea Work, som bygger på forskningsprosjektet.
SOM ET MAGNETFELT
– Fra før visste vi at kreative enkeltpersoner først og fremst er komplekse og motsetningsfylte. Vi har funnet det samme for felles idéarbeid. De beste er både grundige og raske, opptatt av detaljer og helhet samtidig, tør å feile, men yter også skapende motstand. Det er som et magnetfelt som trenger ladning på motsatte poler for at ting skal svinge, sier Arne Carlsen.
Å bare fokusere på individet og gjennombruddene når det gjelder kreativitet, er like villedende som om vi skulle forstå suksessen til fotballklubben Barcelona gjennom bare å ta for oss den argentinske stjernespilleren Lionel Messi og øyeblikkene der det scores mål, konkluderer prosjektet.
— De som er best på idéarbeid, sitter ikke hver for seg foran PC-en – de jobber fysisk sammen, sier Carlsen.
august 16, 2021
Kunsten å legge et gullegg
Veien til suksess ligger et sted i grenselandet mellom hardt arbeid og ren flaks.
Onepiece-gründerne Thomas Adams (til venstre) og Knut Gresvig fikk ideen til kosedressene Onepiece en søndag for syv år siden. Det har gitt millionoverskudd.
AV: JEANETTE SJØBERG , INGVILD BRUASET
Publisert: 30.03.2014
Noen tjener millioner på å produsere korpsuniformer, andre blir rike på å selge pizzabunner eller Onepiece kosedresser. Siden nyttår har Aftenposten kontaktet en rekke selskaper til serien «Gullgruven» i avisens økonomimagasin.
Spennet er enormt, men fellestrekket er at de alle har tjent svært gode penger de siste årene. I snitt har de sittet igjen med rundt 35 kroner pr. hundrelapp de omsetter for. Det er oppsiktsvekkende bra.
Finner sin nisje
Hva kan vi lære av deres suksess? Vi kontakter seriegründer og investor Rolf Assev, som raskt ser et mønster:
- Det viktigste kjennetegnet for disse bedriftene er at de alle er veldig nisjeorientert. De satser på en bestemt nisje og rendyrker den. Litt som Ådne Søndrål som rendyrket 1500-meter og var verdens beste på venstresvinger på nettopp denne distansen, sier Assev, etter å ha studert de 20 suksessbedriftene Aftenposten har samlet.
Tidligere har han vært med på å bygge opp IT-suksessen Opera Software fra 12 til 750 ansatte. I dag er han partner i Startuplab, som hjelper lovende gründere i startfasen.
En dose flaks
Mange nordmenn går med en drøm om å starte opp for seg selv. Og mange prøver seg – uten å lykkes. Kun tre av ti personlig eide foretak som ble etablert i 2005, overlevde de neste fem årene. Rundt halvparten holder ikke engang ett år.
Så hvorfor lykkes noen ekstra godt?
Daglig leder Vegard Haave og driftsleder Bjørn Voldengen prøver på seg to av gallajakkene som snart skal leveres til Forsvaret. K. Stormark Konfeksjonsfabrikk på Dokka leverer mange tusen uniformer til Forsvaret hvert år.
- Mange bedrifter som treffer en medgangsbølge i markedet var på rett plass til rett tid, de hadde en dose flaks, forteller universitetslektor Jarle Bastesen ved Norges Handelshøyskole.
Bastesen skriver på en doktorgradsavhandling om gasellebedrifter – bedrifter som vokser mye på kort tid.
- Andre igjen finner en nisje. De ser et behov i markedet som ingen har fokusert på. Både Exentri-lommebøkene og Onepiece-kjeledressene er vel eksempler på dette. Kundene vet nødvendigvis ikke at de har dette behovet, men ser at løsningen er smart, sier han.
Fra idé til millionbutikk
Kosedressene Onepiece startet som en idé en dagen derpå i 2007, og er nå blitt lukrativ butikk. I løpet av tre år har selskapet tjent 61 millioner kroner. De tre gründerne Henrik Nørstrud, Thomas Adams og Knut Gresvig fortalte til Aftenposten i januar at de har solgt over en halv million Onepiecer.
- Bare sett i gang! Lag deg en logo, bruk 10.000 på å få laget opp noen produkter, og prøv det ut. Alle har noen hundre venner på Facebook, og det er lett å selge gjennom nettbutikker. Det er ikke nødvendig å planlegge så lenge og legge opp en grundig strategi. Prøv deg frem og bygg heller stein på stein, er gründerrådet fra Thomas Adams.
Administrerende direktør Jon Richard Skjelvand i Exentri forteller at de satset bevisst på et nisjeprodukt. Selskapet er bygget opp til en fem mann stor bedrift, som hvert år sitter igjen med millioner fra salg av små lommebøker tilpasset kredittkort.
- Vi har stadig vekk fått forespørsler om å lage nye ting, men vi er opptatt av å bli gode på én ting først, sier Skjelvand.
En, to, tre til suksess
Spekepølser, hjertesmykker, slankeprodukter og pizzabunner. Spennvidden i de 20 vinnerideene viser at det kan være mange måter å lykkes på.
Men Rolf Assev skisserer tre elementer han mener må være til stede for å gjøre suksess som gründer:
Man må brenne for noe. Gjerne i form av store ambisjoner, som å forandre verden. Men hovedambisjonen bør ikke være å skulle tjene penger, da en slik motivasjon ofte vil bidra til at en vil selge selskapet ved første korsvei.
Ansett folk som er dyktigere enn deg selv. Som gründer bør man bygge en ledergruppe tidlig, og ikke bare ta med ja-folk, men ha med noen som utfordrer deg, det skaper utvikling.
Vær god til å prioritere. Dette gjelder i størst grad å prioritere bort og si nei, i stedet for å hoppe på alt som kan generere penger på kort sikt. Man kan miste noen kunder på kort sikt, men vokse på lang sikt.
- Vi ser at gode gründerbedrifter oppfyller disse tre punktene, sier Assev.
I 2012 etablerte over 30 000 nordmenn egen bedrift, nær to tredjedeler av disse var menn. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bedriftenes størrelse ser ut til å være avgjørende for om de klarer seg.
To tredjedeler av foretakene som hadde fem eller flere sysselsatte i 2006, var fortsatt aktive fem år senere. Av dem som hadde mindre enn fem sysselsatte i etableringsåret, var det bare en tredjedel som overlevde like lenge.
Suksessfellen
Når suksessen kommer, er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Jarle Bastesen ved NHH påpeker at selskaper som leverer sterke resultater, tiltrekker seg konkurrenter.
- God profitt tiltrekker seg andre aktører som kopierer eller forbedrer produktet, og kan produsere billigere og presser prisene ned. Dersom de klarer å etablere en sterk merkevare, samt har evnen til å tilpasse og endre seg med markedsutviklingen, kan de likevel klare seg over tid, sier Bastesen.
ANNONSE FRA NORGES CARAVANBRANSJEFORBUNDBli med på digital caravanmesse – få tips av Norges ukjente campingdronning
Også andre hindre må passeres om bedrifter som opplever suksess i starten, skal klare å opprettholde fremgangen.
- En utfordring for mange er videre å bli fanget i det vi kan kalle suksessfellen. De har funnet suksessoppskriften og klarer ikke å endre seg når omgivelsene endrer seg. Kodak er et klassisk og meget godt eksempel på det, sier Bastesen.
En annen utfordring med rask og god vekst er at det fort kan bli kaos i organisasjonen.
- Man springer fortere og fortere, klarer ikke ta unna, må gjerne ansette nye folk, men har ikke tid til å bygge gode interne systemer og strukturer. Da kan det fort begynne å rakne når det butter mot, sier Bastesen.
Tjente 45 mill. på uniformer
Et selskap som har lykkes å holde stand gjennom mange år, er K. Stormark konfeksjonsfabrikk på Dokka. På fabrikken produseres militær- og korpsuniformer. Selskapet har funnet sin nisje og har holdt fast på den. Fortsatt går noen symaskiner taktfaste på fabrikken, selv om det meste av produksjonen nå er flyttet til Polen.
Forsvaret er den største inntektskilden til selskapet, som har hatt et samlet resultat før skatt på over 45 millioner kroner i løpet av fem år.
- Vi er veldig spesialiserte, vi har funnet vår nisje. Ingen kunde er for liten eller for stor. Vi kan ta imot bestilling på alt fra én uniform til ti tusen, sier eierne Vegard Haave og Bjørn Voldengen.
- Hva er deres beste råd til andre gründere?
- Beinhard jobbing. Det nytter ikke å jobbe ni til fire, sier Voldengen kontant.
Flaks og tilfeldigheter avgjør
I sin bok Luck management er arbeidspsykolog Dag Øyvind Engen Nilsen kritisk mot ledelsesteori som setter likhetstegn mellom gode ledere og resultater. Mye av suksessen skyldes flaks, mener han.
- Man må jobbe hardt, ha et godt produkt og kontroll på kostnadene, Men utover det er det vanskelig å finne en bestemt suksessformel. Men vi godtar ikke helt det svaret, vi vil absolutt vite hva som skiller de beste fra de nest beste, sier Engen Nilsen.
En feilslutning er at man ser en årsakssammenheng mellom ledernes kompetanse og suksess for bedriften, mener han.
- Ta Steve Jobs som eksempel. Man prøver å koble hans suksess i Apple til egenskaper som kanskje ikke er så relevante; personlighet og lederstil. Mens svaret egentlig er enklere, han jobbet hardt, kom inn på rett tidspunkt og var svært målrettet. Disse faktorene er jo de som gjelder for alle.
- Ingen magiske faktorer
Et eksempel på at tilfeldighetene rår, er utviklingen i videoindustrien på 70- og 80-tallet.
- Videostandarden VHS vant privatkundemarkedet foran systemene Betamax og Video 2000. Det var ikke fordi de var best, det var fordi pornoindustrien valgte VHS, sier Engen Nilsen.
- Det ligger stor business i å fortelle andre om hvordan man skal lykkes. Men det er så stor usikkerhet i markedene, om hva kundene vil velge og hvordan økonomien er, at man må ha litt flaks for å lykkes. Det er ikke noen «magiske» faktorer som spiller inn, annet enn hardt arbeid, men den forklaringen er ikke spesielt sexy.
- De gode jobber overraskende likt
Hva har de beste arkitektene, oljeleterne, forretningsadvokatene, journalistene og forretningsutviklere innen bankvirksomhet og trading-analyse til felles?
Jo, de jobber overraskende likt når de arbeider kreativt med ideer. Det var konklusjonen etter et fireårig forskningsprosjekt som tok for seg seks norske bedrifter som ble regnet for å være svært gode og innovative innen sitt felt, blant annet Statoil og Snøhetta.
- Disse bedriftene har ikke funnet noen magisk krukke, men de jobber overraskende likt med idéarbeid. Ekstraordinært godt idéarbeid rommer motsetninger, forteller førsteamanuensis Arne Carlsen ved BI. Han er en av forfatterne bak boken Idea Work, som bygger på forskningsprosjektet.
- Som et magnetfelt
- Fra før visste vi at kreative enkeltpersoner først og fremst er komplekse og motsetningsfylte. Vi har funnet det samme for felles idéarbeid. De beste er både grundige og raske, opptatt av detaljer og helhet samtidig, tør å feile, men yter også skapende motstand. Det er som et magnetfelt som trenger ladning på motsatte poler for at ting skal svinge, sier Arne Carlsen.
Å bare fokusere på individet og gjennombruddene når det gjelder kreativitet, er like villedende som om vi skulle forstå suksessen til fotballklubben Barcelona gjennom bare å ta for oss den argentinske stjernespilleren Lionel Messi og øyeblikkene der det scores mål, konkluderer prosjektet.
- De som er best på idéarbeid, sitter ikke hver for seg foran PC-en – de jobber fysisk sammen, sier Carlsen.
Suksessgründerens tips.
Resultatmargin: forteller hvor mye bedriften sitter igjen med for hver omsatte krone etter at kostnader er trukket fra.
Avkastning på egenkapital: forteller hvor mye penger bedriften tjener som andel av egenkapitalen i bedriften. Dette gir et bilde på hvor mye eierne får igjen for sin investering hvert år i prosent.
Hva som anses som høy resultatmargin og god avkastning på egenkapital, vil variere betydelig fra bransje til bransje.
Finn deg en makker.
Ha orden på økonomien.
Finn en nisje i markedet.
Vær på riktig sted til riktig tid.
Ikke gå bredt ut.
Vær forberedt på å jobbe mye.
30 mars, 2014
Flaks er viktigste årsak til fremgang i næringslivet
Hva som kjennetegner en god leder er eget fagfelt innen psykologi-faget. Og ifølge psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen må de hvertfall ha flaks.
ledelse - Foto - Scanpix
Dagens Næringsliv
Stein Ove Haugen16:29 - 22. mai 2013 | Oppdatert 01:22 - 17. des. 2013
- Flaks er en like viktig årsak til fremgang her i verden, som dyktighet. Ergo er lederes betydning overdrevet, hevder psykolog Dag Øyvind Engen Nilsen som nå er ute med boken "Luck Management". Engen Nilsen var gjest i Økonominyhetene med Trygve Hegnar. Her fortalte han hvordan vi ofte peker på hardt arbeid når det går bra, mens omstendigheter og uflaks blir syndebukken når det går dårlig.
may 22, 2013
PSYCHOL.NET -
DAG ØYVIND ENGEN NILSEN -
93417625 - POST@PSYCHOL.NET