Depresjon.

Depresjon er vanligere enn mange tror. I følge WHO, er depresjon den viktigste årsaken til uførhet i verden.

Ta kontakt.

 

Hva er depresjon?

Depresjon er en psykisk lidelse som påvirker humøret og fører til nedstemthet og mangel på interesse. Depresjonen beskrives ofte som at man ikke føler noe. Dette skyldes ofte at motivasjon og energi også forsvinner og man opplever alt som meningsløst. Depresjon kan føles fysisk, feks. ved en fornemmelse av at man har et trykk på skuldrene, et bånd som strammer rundt hodet etc. I sjeldne tilfeller mister man all evne til glede eller nytelse og selv mat smaker ikke noe. Langvarig depresjon kan føre til redusert fungering, særlig fordi tiltakslysten blir borte. Tiltaksløshet fører til at man melder seg ut, mister relasjoner og i verste fall blir man ufør. I følge WHO, er depresjon den viktigste årsaken til uførhet i verden. Det forteller oss at depresjon langt fra er uvanlig.

Forekomst

C. a 16% av befolkningen vil ha en depressiv episode i løpet av livet. Når man sier at den deprimerte ikke føler noe, så betyr det ikke at følelsene er borte. De kommer imidlertid ikke sterkt nok til at de motiverer personen. Gjerne fordi man opplever alt som meningsløst.

Symptomer på depresjon.

Symptomer kan variere fra mild til alvorlig og kan omfatte:

  • Føler seg trist eller har nedstemt humør

  • Tap av interesse og glede i forhold til aktiviteter man en gang likte

  • Endringer i appetitt - vekttap eller økning som ikke er relatert til slanking

  • Forstyrret søvn. Sover for mye eller for lite.

  • Tap av energi eller økt tretthet

  • Økning i meningsløs fysisk aktivitet eller redusert tempo i handlinger og tale (handlinger som kan observeres av andre)

  • Føler seg verdiløs eller har mye skyldfølelse

  • Vanskeligheter med å tenke, konsentrere eller ta beslutninger

  • Tanker om død eller selvmord

  • Symptomer må vare minst to uker for diagnosen skal settes.

  • Også medisinske tilstander (f.eks skjoldbruskproblemer, en hjernesvulst eller vitaminmangel) kan etterligne symptomer på depresjon, så det er viktig å utelukke generelle medisinske årsaker.

En av femten.

Depresjon påvirker anslagsvis én av 15 voksne (6,7 %) i et gitt år. Og en av seks personer (16,6%) vil oppleve depresjon på et tidspunkt i livet. Vanligste debut er fra slutten av tenårene til midte av 20-årene. Kvinner synes å være mer rammet enn menn, noen hevder at opp til en tredjedel av kvinner vil oppleve depresjon i løpet av livet.

Utbrenthet

Depressive symptomer opptrer også ved utbrenthet. Det henger sammen med at utbrendthet også oppleves som om man er tom for energi, og uten energi blir følelsene mer utydelige og virker ikke motiverende på personen. Forløpet er imidlertid annerledes, og hvis man får slått fast utbrenthet, kan man regne med at personen behandling kan begrenses til redusert aktivitetstempo og skjerming fra stress. Ved depresjon er forløpet mindre forutsigbart.

Depresjon og sorg.

Et liv inneholder mange vonde opplevelser, mange av disse vil gi lignende symptomer som depresjon. Etter en tapsopplevelse beksriver mange seg som deprimert, kan ofte beskrive seg selv som "deprimert", men depresjon skiller seg fra sorg. Sorg er en normal reaksjon på tap, den som ikke sørger etter å ha mistet en nær relasjon er sannsynligvis nærmere en depresjon enn en som sørger.

Sorg kommer i bølger.

Både sorg og depresjon innebærer intens tristhet nedsatt aktivitetsnivå, men de er også ulike.

De er også forskjellige på viktige måter:

I sorg kommer smertefulle følelser i bølger, ofte blandet med positive minner om den avdøde. Under depresjon er nedstemtheten mer konstant.

Verdiløs

Sorg påvirker ikke selvbildet, mens den deprimerte opplever seg verdiløs.

Tap kan imidlertid utløse en depresjon. Tap av jobb, skilsmisse, katastrofer er hendelser som kan bli værende og gå over i en depresjon. Mange hevder at dersom sorgen ikke får utløp når den skal, er mer utsatt for å bli deprimert. Når sorg og depresjon eksisterer, er sorgen mer alvorlig og varer lenger enn sorg uten depresjon. Til tross for noen overlapping mellom sorg og depresjon, de er forskjellige.

Risikofaktorer

Alle kan tilsynelatende bli deprimert, også dem som synes å ha et «perfekt liv» Her skal vi nevne noen av risikofaktorene:

Biokjemi: Endring i forekomst av hormoner eller andre biokjemiske forhold kan gi økt risiko for depresjon.

Genetikk: Hos eneggede tvillinger er det 70 prosent sjanse for depresjon hos hvis søsken er deprimert.

Personlighet: Lav selvtillit, lav toleranse for stress, eller pessimisme er andre faktorer.

Miljøfaktorer: Eksponering for vold, omsorgsvikt, overgrep eller fattigdom kan gjøre noen mer utsatt for depresjon.

Hvordan behandles depresjon?

Nesten alle pasienter som oppsøker behandling, vil også oppleve symptomlette. Det er imidlertid vanskelig å forutsi forløpet og behandlingen er til dels avhengig av at pasienten har vilje til bedring. Den deprimerte ønsker selvsagt å bli bedre, men drivkraften er borte og dermed er ikke viljen til stede på samme måte som før.

Ved mistanke om alvorlig depresjon skal det utføres diagnostisk evaluering, inkludert intervju og generell medisinsk undersøkelse.

Psykoterapi

Vanligste behandling her til lands er psykoterapi eller medisin. Ofte i kombinasjon. Hva som virker best avhenger av hvem du spør. Evidensen for bruk av psykofarmaka er omdiskutert, og noen hevder at medisin ikke tar bort symptomene men i stedet gjør personen ennå flatere. Spør du en psykolog, vil du få mange svar, men de fleste har nok hatt pasienter som hevder å ha god effekt av medisiner. ISTDP og Kognitiv terapi er to vanlige terapiformer rettet mot depresjon. Familieterapi eller parterapi der man trekker inn støttepersoner kan også være god hjelp.Pasienten må påregne at behandlingen tar fra 10-15 uker og oppover. Ved alvorlig depresjon, kan det være snakk om noen år.

ECT

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) brukes også ved alvorlig alvorlig depresjon eller bipolar lidelse dersoom ingen annen behandling har hatt effekt. Det innebærer en kort elektrisk stimulering av hjernen mens pasienten er under anestesi, vanligvis to til tre ganger i uken i totalt seks til 12 behandlinger. 

Selvhjelp og mestring

Man kan gjøre en hel del selv for å jobbe mot depresjonen. Fytsisk aktivitet, sundt kosthold er faktorer som ofte kan ha stor innvirkning på humøret. En kan med fordel unngå alkohol da det ofte forsterker symptomene.

Hvis du opplever symptomer på depresjon, kan du kontakte fastlege som deretter henviser deg. Dessverre kan det være lang ventetid hos offentlige psykologer eller psykologer med offentlig avtale. I så fall kan du ta direkte kontakt med privat psykolog. Finn noen å snakke med, det er første og kanskje viktigste skrittet.

Statistikk på depresjon i Norge:

  • Cirka 315,000 antall personer i Norge har depresjon til enhver tid

  • Cirka 6 prosent av Norges befolkning har hatt en depressiv hendelse i løpet av det siste året

  • Nesten 50 prosent av alle personer med en depresjon-diagnose har også en angst-lidelse.

  • Det er estimert at 12-15 prosent av Norges befolkning vil oppleve depresjon en gang i løpet av sitt liv.

DEPRESJON DEMOGRAFI 

Depresjon kan forekomme i alle aldre og uavhengig av kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn. Her er statistikken:

  • Gjennomsnittsalderen hos deprimerte er 31 år.

  • Unge voksne er mest utsatt for depresjon (18-25 år).

  • 4,8 prosent av menn har depresjon

  • 8,5 prosent av kvinner har depresjon

  • 2 ganger flere kvinner enn menn lider av depresjon.

  • 2 ganger flere menn enn kvinner tar selvmord.

SESONGAVHENGIG DEPRESJON (VINTERDEPRESJON)

Vinterdepresjon oppstår typisk i mørketiden når det går fra sommer til vinter.

  • 5-10 prosent av Norges befolkning lider av vinterdepresjon.

  • Nær 400 000 personer i Norge blir påvirket av vinterdepresjon i ulik grad.

  • Kvinner har større sannsynlighet for å bli påvirket av vinterdepresjon enn menn.

  • En vinterdepresjon varer gjennomsnittlig i 4-5 måneder.

  • De som bor lengre nord i landet har større hyppighet av vinterdepresjon.

  • Kun 9 prosent av befolkningen sier at de ikke blir påvirket av mørketiden.  

FØDSELSDEPRESJON

Fødselsdepresjon er en tilstand som rammer kvinner under graviditet eller etter fødsel, i ulik alvorlighetsgrad.

  • 1 av 7 kvinner rammes av fødselsdepresjon.

  • 50% av alle kvinner som rammes av fødselsdepresjon har aldri hatt en hendelse med depresjon tidligere.

  • Omtrent halvparten av de kvinnene som rammes av fødselsdepresjon opplevde symptomer under graviditeten.

  • Cirka 8 prosent av menn opplever fødselsdepresjon.

SELVMORD OG SELVSKADING

  • Langvarig depresjon kan øke risikoen for selvmord med cirka 60%.

  • Selvmord er den viktigste dødsårsaken for både menn og kvinner i alderen 15-49 år.

  • Mellom 500 og 600 selvmord registreres i Norge hvert år.

  • Dobbelt så mange menn som kvinner begår selvmord.

  • Antall selvmordsforsøk er tre ganger så høyt hos kvinner enn menn.

  • For hvert selvmord er det vanlig å anta 10 selvmordsforsøk.

BEHANDLING FOR DEPRESJON:

Depresjon kan behandles. De vanligste behandlingsmetodene er antidepressiva og rådgivning hos psykolog.

  • Mindre enn 50% av de med depresjon får behandling.

  • Mellom 40-60% av de som bruker antidepressiva opplever forbedring i symptomer innen 6-8 uker.

  • Mellom 20-40% av de som får placebo opplever forbedring i symptomer.

  • Psykologisk rådgivning har 26,5% mindre sannsynlighet for tilbakefall, sammenlignet med medisiner.

DEPRESJON HOS BARN OG UNGE

Depresjon er et økende problem blant barn og unge.

  • Ca 5% av alle barn og unge (under 18 år) får behandling i psykisk helsevern.

  • Cirka 30% av jenter i videregående skole har symptomer på depresjon.

  • Andelen jenter i alder 15-17 som får depresjon har steget fra 5% i 2011 til 7% i 2016 (en økning på 40% på fem år).

  • 2% av barn i norske barnehager blir diagnostisert med depresjon.

  • Mellom 30-40% av alle ungdomsskoleelever og videregåendeelever føler at alt er et slit.

ØKONOMISKE KOSTNADER AV DEPRESJON

  • Nesten 13% av sykefraværet i Norge skyldes mentale helseproblemer.

  • Psykiske lidelser utgjør en tredjedel av alle uføreytelser, det vil si til rundt 100.000 personer. Depresjon utgjør halvparten av alle psykiske lidelser.

  • Psykisk lidelse koster det norske samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Depresjon står for halvparten av disse kostnadene.

  • Cirka 40-50% av kostnadene er knyttet til fravær fra jobb og redusert produktivitet.

American Psychiatric Association. DSM-5, femte utgave. 2013.

https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/fullarticle/208678