Ny klassifisering av Personlighetsforstyrrelser. [ICD 11]

Nye kriterier for personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser blir merkbare i ungdomsalderen eller i tidlig voksen alder. En personlighetsforstyrrelse er per definisjon en sykdom som går ut på et vedvarende ufordelaktig mønster i tanker, følelser og atferd som forblir relativt stabile over tid og som skaper store problemer for personen som har den.

For å diagnostisere en person under 18 år med en personlighetsforstyrrelse, må vedkommende ha kjennetegnene i minimum ett år med unntak av Dyssosial personlighetsforstyrrelse som ikke kan gis som diagnose før fylte 18 år. Mennesker med personlighetsforstyrrelser endrer seg som regel noe fra ungdomsalderen til voksen alder. Forstyrrelsene forårsaker vanskeligheter i mellommenneskelige relasjoner, arbeidsevne, sosialt liv og/eller vanskeligheter med å følge sosiale normer, lover og regler. Mennesker med personlighetsforstyrrelser har til felles at deres tenkemåte og atferd er fastlåst.

Omlag 50 - 70% av alle som får behandling ved norske poliklinikker har en personlighetsforstyrrelse, mens andelen mennesker med personlighetsforstyrrelser utgjør ca 10% - 12% av befolkningen i henhold til studier. Det er overhyppighet av rusmisbruk ved personlighetsforstyrrelser.

Fysisk, psykisk og seksuell mishandling i barndommen gir økt risiko for å utvikle personlighetsforstyrrelser. Personlighetsforstyrrelser berører ikke bare enkeltindividets funksjon og livskvalitet, men har også samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mennesker med personlighetsforstyrrelser som innebærer unnvikende atferd, angst, tilbaketrukkenhet og lav selvtillit, har større sjanse for å bli uføretrygdet (Østby, K. A., et al. 2014). Det motsatte gjelder for personer med dyssosiale og narsissistiske trekk.

Mennesker med personlighetsforstyrrelser utgjør omlag 73% av innsatte i norske fengsler ifølge én rapport (hvilken?). De hyppigste typer av personlighetsforstyrrelser var dyssosial, narsissistisk, tvangspreget og borderline. Borderline personlighetsforstyrrelse er særlig forbundet med seksuell mishandling i barneårene. Som regel har mennesker med personlighetsforstyrrelser store vansker i arbeidslivet, slik som lavere kvalitet på arbeidet, høyere fravær, lavere jobbsikkerhet og mindre støtte fra kolleger (Juurlink, T. T., et al. 2018).

Det finnes to klassifikasjonsystemer for å diagnostisere personlighetsforstyrrelser, ICD 11 som brukes i Europa og DSM 5 som brukes i USA. DSM 5 består av 10 ulike personlighetsforstyrrelser. Den nye ICD 11 opererer bare med én forstyrrelse, og er dermed svært annerledes fra DSM 5 og forgjengeren ICD 10.

ICD 11

Det nye klassifikasjonssystemet ICD 11, ble lansert i mai 2019. Det omtaler ikke ulike personlighetsforstyrrelser, kun én personlighetsforstyrrelse. Man sier at en person er personlighetsforstyrret i mild, moderat eller alvorlig grad.

 Grunnlaget for implementeringen av det nye systemet er fordi personlighetsforstyrrelser er svært utbredt i samfunnet, de utgjør en fjerdedel av pasientene i primæromsorgen og minst 50% av utskrevne psykiatriske pasienter. Vanligvis har diagnosene hatt høy komorbiditet (samtidige sykdommer), det vil si at hvis man hadde én forstyrrelse, fylte man som regel kriteriene for flere. ICD 11 utelukker behovet for komorbide personlighetsforstyrrelser.

Diagnosen utredes ved å vurdere pasienten innenfor 5 trekk/ domener:

1. Negativ affekt som innebærer bl.a. sinne og tristhet,

2. Tilbakeholdenhet, som innebærer emosjonell avstand i mellommenneskelige relasjoner,

3. Uhemmet atferd, tendenser til å handle uten å tenke konsekvenser,

4. Dyssosialitet, mangel på empati og egoisme og

5. Tvangspreget atferd, for eksempel at man er overdrevent opptatt av regler og orden.

Avhengig av hvordan de ulike problemene manifesterer seg og hvor mange trekk man slår ut på fra hvert av de fem domenene, har man enten en mild, moderat eller alvorlig personlighetsforstyrrelse.

Ved diagnostisering kan en legge til en ekstra underkategori for personlighetsvansker og et borderline-kriterium som bl. a. kjennetegnes av ustabilt selvbilde, relasjoner som preges av vekselvis idealisering og devaluering, samt vedvarende tomhetsfølelse.

For at en person skal få diagnosen, må det være snakk om vedvarende problemer forbundet med selvet, for eksempel uklar identitets-oppfatning, hvor stabil følelsen av egenverdi er, kvalitet på selvoppfatning, evne til å forstå andres perspektiv og til å håndtere konflikt i relasjoner. Plagene må ha vart i minst 2 år og får uttrykk i tenkemåter, emosjonelle opplevelser og uttrykk, og atferd som er lite tilpasset situasjonen. Atferden avviker fra personens forventede modningsnivå. Forstyrrelsen skal oppleves som svært plagsomt og utfordrende for pasienten og skal skape utfordringer i ulike sider av pasientens liv. 

En person som er personlighetsforstyrret vil ha følelsesmessige opplevelser og følelsesuttrykk som er upassende, urimelige eller urealistiske. Hen har tendens til å være emosjonelt over- og underaktive, og mangler evne til å gjenkjenne og erkjenne uønskede følelser. Stresstoleranse og evne til å ta passende avgjørelser i usikre situasjoner er sentrale utfordringer, samt evne til å kontrollere impulser med tanke på konsekvenser av handlinger.

Forstyrrelser av mild grad

Personer med en mild grad strever med å komme seg til hektene når selvtilliten blir skadet. De har vansker med å sette mål og arbeide mot disse målene og tåler lite motgang. De strever med å forstå andres perspektiver og relasjonene deres er preget av unnvikelse og konflikter.

Forstyrrelser av moderat grad

Ved moderat grad strever man i enda større grad med å opprettholde et positivt selvbilde, regulere følelser i motgang og man setter urealistiske mål. Man har liten interesse for å holde på en jobb og strever med å sette seg inn i andres perspektiv, noe som hindrer fortrolighet og nærhet i relasjoner. Konflikter kan bli voldsomme og skadelige. I stressende situasjoner kan man få en endret virkelighetsoppfatning eller psykose-lignende forestillinger.

Forstyrrelser av alvorlig grad

Ved alvorlig grad har personen et svært ustabilt følelsesliv. Måten man uttrykker og opplever følelser på er svært ustabil og impulskontrollen er lav. Man har ikke noe ønske om å holde på en fast jobb, presterer dårlig på jobb og havner ofte i konflikter med kolleger. Relasjonene deres er kortvarige, overflatiske og preget av konflikt. I stressende situasjoner kan de oppleve psykose-lignende forestillinger (ekstreme paranoide reaksjoner).

Den nye tilnærmingen med gradering av ulike trekk gjør at nesten ingen av oss kommer ut som helt symptomfri. I DSM-5, som altså er den amerikanske varianten, har man gjort endringer som særlig har å gjøre med mellommenneskelige evner. Disse kommer særlig godt til syne ved Borderline Personlighetsforstyrrelse.

Vil du vite mer? Du kan lese om hvordan Personlighetsforstyrrelser diagnostiseres her.

Kilder:

Andersen, E. J. (2014) Personlighetsforstyrrelser er grovt neglisjert i rusfeltet. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. Hentet fra https://tidsskriftet.no/2014/01/aktuelt-i-foreningen/personlighetsforstyrrelser-er-grovt-neglisjert-i-rusfeltet

Østby, K. A., Czajkowski, N., Knudsen, G. P., Ystrom, E., Gjerde, L. C., Kendler, K. S., Ørstavik R.E., Reichborn-Kjennerud, T. (2014) Personality disorders are important risk factors for disability pensioning. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 49 (12). https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24791656/

Cramer, V. (2014) Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettpsykiatri.

Juurlink, T. T, Have M., Lamers, F., Marte, J. F. v., Anema, J. R., Graaf, R. d., Beekman, A. T. F. (2018). Borderline personality symptoms and work performance: a population-based study. BMC Psychiatry, 18: 202. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6006846/

Bach, B., First, M. B. (2018) Application of the ICD-11 classification of personality disorders. BMC Psychiatry. 18 (351). https://bmcpsychiatry.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12888-018-1908-3